Hva bør jeg huske på ved lån til eget aksjeselskap?

Er det virkelig sånn at lån til eget aksjeselskap må godkjennes i styremøte, bekreftes av revisor og meldes til Foretaksregisteret? Eller holder det med en låneavtale? Hva mer bør jeg huske på?

Det enkle svaret på dette er at låneavtale vil være nok i de fleste tilfeller, men virkeligheten er nok litt mer nyansert enn som så. Her er nyansene sammen med et par andre momenter.

Hva menes med lån til eget aksjeselskap?

Aller først en presisering: vi snakker om lån fra privatperson til eget as (og ikke motsatt som med gjeldende regelverk ikke er lovlig og likestilles med utbytte).

Og med «eget as» menes et lite selskap med en eller få personlige aksjonærer som skyter inn penger, typisk for å bedre likviditeten i en oppstartsfase eller vanskelig periode.

Lån til eget as er i selskapets interesse og ikke eierens.

Hva sier aksjeloven?

Mange refererer til Aksjeloven § 3-8 som omhandler «transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere».

Merk at dette altså gjelder transaksjoner generelt og ikke lån spesielt. Ifølge denne paragrafen kan det virke som om reglene krever styrebehandling(godkjennelse), revisorbekreftelse og melding til Foretaksregisteret.

Disse reglene er laget for å beskytte at selskapet blir tappet for penger og den formelle fremgangsmåten blir sjelden etterlevd i praksis ved lån til eget as, hvor långiver bærer risikoen.

Man finner også i § 3-8 (6) 2 – at denne paragrafen ikke gjelder dersom ytelsen fra selskapet har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 100 000 kroner.

Og med forbehold (om manglende juridisk bakgrunn) vil jeg tolke dette som at rentefrie lån og lån med en rentekostnad under 100 000 kroner – uansett ikke omfattes. (Men det er mulig jeg tar feil her.)

Holder det med låneavtale?

Det aller viktigste er å sette opp en låneavtale som beskriver låneforholdet og gir tydelig informasjon om parter, formål, betingelser osv. Her kan du laste ned en gratis mal for låneavtale, malen er helt enkel – husk å legge til utdypende informasjon hvis nødvendig.

Og vel så viktig – husk å etterleve avtalen, samt å oppdatere den ved endringer.

I praksis kjenner jeg ikke til at det også blir krevd styregodkjennelse ved den type lån jeg omtaler her, men det er mulig dette er det mest riktige formelt sett og skader derfor ikke å gjennomføre.

Ønsker du å være på den sikre siden kan du laste ned en gratis mal for styremøteprotokoll her. Malen er generell.

Hva mer må man huske på?

Det er ingen vits å gjøre et enkelt lån til eget as til en stor og vanskelig sak, men det er nå engang slik at flere forhold vil kunne spille inn. Under lister jeg opp noen punkter. Listen er ikke uttømmende.

• Rentebetingelser: det aller enkleste er å gjøre lånet rentefritt, husk også at rente over skjermingsrente tilleggsbeskattes.
• Riktig behandling i regnskapet: registrer lånet i samsvar med låneavtalen på en ryddig måte, godt dokumentert med avtale og utskrift/kvittering fra banken som beskriver tydelig hva dette gjelder.
• Oppdatert avtale: avtalen må oppdateres ved endringer, som for eksempel et tilleggslån eller at tilbakebetalingsfristen utvides.
• Skatt og rapportering: lånet må rapporteres både av selskapet og av deg som privat person (personlig skattemelding). Eventuelle renteinntekter beskattes.
• Flere involverte: ved flere involverte parter (eiere) er det enda viktigere å være ryddig og ha det formelle i orden, dette taler kanske for en styrebehandling?

NB! Fare for konkurs?

Dersom lånet gis for å bedre likviditeten i vanskelige tider og det er en reell risiko for at selskapet kan gå konkurs, bør du være ekstra oppmerksom.

Man får ikke fradrag på skatten (personlig skattemelding) dersom selskapet ikke kan innfri lånet, noe du derimot gjør dersom du tilfører midler som kapitalinnskudd.

Kapitalinnskudd krever litt ekstra dokumentasjon, men dette kan være en viktig vurdering å ta med seg videre i usikre tider.