Er det virkelig sånn at lån til eget aksjeselskap må godkjennes i styremøte, bekreftes av revisor og meldes til Foretaksregisteret? Eller holder det med en låneavtale? Hva mer bør jeg huske på?
Det enkle svaret på dette er at låneavtale vil være nok i de fleste tilfeller, men virkeligheten er nok litt mer nyansert enn som så. Her er nyansene, sammen med et par andre momenter.
Hva menes med lån til eget aksjeselskap?
Aller først en presisering: vi snakker om lån fra privatperson til eget as (og ikke motsatt som med gjeldende regelverk ikke er lovlig og likestilles med utbytte).
Og med «eget as» menes et lite selskap med en eller få personlige aksjonærer som skyter inn penger, typisk for å bedre likviditeten i en oppstartsfase eller vanskelig periode.
Lån til eget as er i selskapets interesse og ikke eierens.
Hva sier aksjeloven?
Mange refererer til Aksjeloven § 3-8 som omhandler «transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere».
Merk at dette gjelder transaksjoner generelt og ikke lån spesielt. Ifølge denne paragrafen kan det virke som om reglene krever styrebehandling(godkjennelse), revisorbekreftelse og melding til Foretaksregisteret.
Disse reglene er laget for å beskytte at selskapet blir tappet for penger og den formelle fremgangsmåten blir sjelden etterlevd i praksis ved lån til eget as, hvor långiver bærer risikoen.
Man finner også i § 3-8 (6) 2 – at denne paragrafen ikke gjelder dersom ytelsen fra selskapet har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 100 000 kroner.
Og med forbehold (ikke sjekket med jurist) kan dette tolkes som at rentefrie lån og lån med en rentekostnad under 100 000 kroner – uansett ikke omfattes.
Holder det med låneavtale?
Det aller viktigste er å sette opp en låneavtale som beskriver låneforholdet og gir tydelig informasjon om parter, formål, betingelser osv. Her kan du laste ned en gratis mal for låneavtale, malen er helt enkel – husk å legge til utdypende informasjon hvis nødvendig.
Og vel så viktig – husk å etterleve avtalen, samt å oppdatere den ved endringer.
I praksis kjenner jeg ikke til at det også blir krevd styregodkjennelse ved den type lån jeg omtaler her, men det er mulig dette er det mest riktige formelt sett og skader derfor ikke å gjennomføre.
Ønsker du å være på den sikre siden kan du laste ned en gratis mal for styremøteprotokoll her. Malen er generell.
Hva mer må man huske på?
Det er ingen vits å gjøre et enkelt lån til eget as til en vanskelig sak, men det er slik at flere forhold vil kunne spille inn. Under lister jeg opp noen punkter. Listen er ikke uttømmende.
- Rentebetingelser: det aller enkleste er å gjøre lånet rentefritt, husk også at rente over skjermingsrente tilleggsbeskattes. (se eget punkt under)
- Riktig behandling i regnskapet: registrer lånet i samsvar med låneavtalen på en ryddig måte, godt dokumentert med avtale og utskrift/kvittering fra banken som beskriver tydelig hva dette gjelder.
- Oppdatert avtale: avtalen må oppdateres ved endringer, som for eksempel et tilleggslån eller at tilbakebetalingsfristen utvides.
- Skatt og rapportering: lånet må rapporteres både av selskapet og av deg som privat person (personlig skattemelding). Eventuelle renteinntekter beskattes.
- Flere involverte: ved flere involverte parter (eiere) er det enda viktigere å være ryddig og ha det formelle i orden, dette taler kanske for en styrebehandling?
Rente på lån til eget AS
Du står i utgangspunktet fritt til å avtale den renten du selv ønsker på lån til eget AS, og du må uansett skatte av renteinntekten på din private skattemelding.
Men husk at rente ut over gjeldende skjermingsrente medfører ekstra skatt.
Dersom du avtaler rente er det derfor lurt å holde seg innenfor skjermingsrenten. Se oppdaterte satser på skjermingsrente for ekstra skatt på lån her.
NB! Fare for konkurs?
Dersom lånet gis for å bedre likviditeten i vanskelige tider og det er en reell risiko for at selskapet kan gå konkurs, bør du være ekstra oppmerksom.
Man får ikke fradrag på skatten (personlig skattemelding) dersom selskapet ikke kan innfri lånet, noe du derimot gjør dersom du tilfører midler som kapitalinnskudd.
Kapitalinnskudd krever litt ekstra dokumentasjon, men dette kan være en viktig vurdering å ta med seg videre i usikre tider.
Heisan! Vi er 4 personer som har 25 prosent eierandel hver oss i form av et AS som igjen eier en eiendom. For 18 år siden så opprettet vi selskapet med og legge 100,000nkr hver for og da låne resten til og kunne kjøpe eiendommen. Pr. i dag så har vi ca 250,000 i gjeld i banken. Det vi kan tenke oss er og refinansiere slik at vi kan få igjen pengene vi satset ved og låne på ca en million så det da dekker opp det vi lånte ut til selskapet. Det vil si etter at min mening så er ikke det utbytte men en tilbakebetaling av lånene vi ga til AS`et. Så fremt vi får lån av banken, er dette lovlig og gjøre i hht aksjeloven?
Mvh. Enger
Hei Sven. Ja, hvis jeg forstår deg riktig så kan dere det. Tilbakebetaling av lån er ikke det samme som utbytte og kan gjøres skattefritt, med unntak av eventuelle renter.
Lurer på om du er sikker mtp at «det aller enkleste er å gjøre lånet rentefritt, » Blir det ikke skatteplikt for selskapet dersom lånet er rentefritt? Og hva menes med «husk også at rente over skjermingsrente tilleggsbeskattes» For hvem blir det tilleggsbeskatning?
Hva er naturlig dersom man har avtalt rente på lånet? Bør man ved årets slutt betale renter til låntaker? Innfrielse av lånet skjer når selskapet har kapital til det
Hei Torill. Takk for spørsmål.
Dersom aksjonær tar høyere rente enn skjermingsrenten på lånet, vil dette beskattes ekstra. Her er mer om dette:
https://www.skatteetaten.no/satser/skjermingsrente-for-ekstra-skatt-pa-lan/
Dersom man har avtalt rente på lånet tenker jeg det er naturlig å tilbakebetale disse ihht. avtale. Noen velger å utbetale renten årlig, det er også vanlig at rentene akkumuleres inntil endelig opgjør.
Har ikke hørt om skatteplikt for selskapet ved rentefritt lån.