Tre av fire bedrifter går over ende innen fem år etter oppstart. Koronakrisen har aktualisert denne problemstillingen for mange. Hva kan man gjøre når den økonomiske krisen har blitt akutt?
Les videre dersom du nærmer deg kanten av stupet, kanskje du kan plukke opp noe som gjør at du unngår konkurs?
Vanlige årsaker til konkurs
Som påpekt i denne artikkelen om fakta og saksgang rundt konkurs, så er dårlig likviditet, manglende evne til å betale forfalte krav, hovedårsaken til konkurser. For enkeltpersonforetak og småbedrifter henger likviditeten ofte sammen med omsetningen: Selger man ikke nok, så finnes det heller ikke midler til å betale regningene med. Andre kan mestre salg og markedsføring godt, men sliter med kostnadskontroll samt generell økonomisk oversikt og gode rutiner. Aller verst er det selvsagt dersom både salgssvikt og dårlig økonomistyring preger driften over tid.
Kreditt står sentralt, og bedrifter både kjøper og selger på kreditt: Man leverer og mottar varer og tjenester med en gang, men betaler senere.
Selger du på kreditt og kunden betaler enten for sent eller ikke i det hele tatt, så er veien til alvorlige likviditetsproblemer kort – og med dét også dårligere betalingsevne og syvmilssteg i retning av konkurs.
Vit når kanten av stupet nærmer seg
Økonomieksperter påpeker at jo nærmere stupet man står, jo vanskeligere er det å snu utviklingen og unngå at det ender med oppbud eller konkursbegjæring fra kreditorer.
Ergo går innlysende og «kjedelige» råd igjen, nemlig langsiktig planlegging, budsjettering, være forutseende og risikoreduserende samt ha lest seg opp på bedriftsøkonomi-litteratur for lenge siden.
Dersom for eksempel dårlige rutiner på regnskap gjør at du ikke har oversikt kan du lese deg opp her på jithomassen.no, men ingenting av dette hjelper hvis man havner i prekær krise.
Slik begrenser du konkursfaren
Men hvis riktige beslutninger blir fattet i tide, så er det i alle fall gode muligheter for å begrense faren for konkurs. Her er fire tiltak for å unngå kanten av stupet:
1: Kostnadskutt
Dette handler ikke om kostnadsreduserende programmer som er grundig analysert og planlagt, og tenkt gjennomført over en lengre tidsperiode. Her er det snakk om helt akutte tiltak. Kartlegg de mest relevante kostnadspostene ved kjapp gjennomgang av den daglige driften, og skrell vekk mest mulig som ikke har direkte sammenheng med inntektene. Her gjelder «høvelprinsippet» fra artikkelen vår om kostnadskontroll.
2: Gå i dialog med kreditorer og leverandører
Kreditorer (unntatt staten) vil nesten alltid være mer interessert i en raus nedbetalingsløsning enn å begjære deg konkurs. Dette siden slike prosesser er kostbare og sannsynligheten for å sitte igjen med null er høy. Hva leverandører angår, så kan man prøve å forhandle frem lengre kredittid. Det viktigste her er å ikke stikke hodet i sanden, det løser som kjent ingenting. Man må prøve å kjøpe seg tid.
3: Sett opp et «krise-likviditetsbudsjett»
Skaff deg full oversikt over inn- og utbetalinger, sett gjerne opp et likviditetsbudsjett. Et slikt budsjett skal vise kontantstrømmen, og skaffe oversikt over forventede inn- og utbetalinger fra firmakontoen din for en periode fremover. Selv om man i prinsippet skal unngå å prioritere kreditorer, så kan det i krisetider være eneste løsning. ‘
Staten er den desidert mest nådeløse kreditoren, og nesten alle konkursbegjæringer som rammer småbedrifter handler om manglende betaling av offentlige avgifter.
I forbindelse med den pågående koronasituasjonen har myndighetene iverksatt en rekke tiltak, blant annet betalingsutsettelser av skatter og avgifter ved likviditetsproblemer. Hold deg oppdatert – det kommer stadig nye tiltak som kan avhjelpe enkeltpersonforetak og småbedrifter som sliter med betalingsevnen.
4: Faktureringsrutiner
Ha beinhardt fokus på rask innbetaling fra kunder, ved å beregne så kort kredittid som mulig. For eksempel tre eller fem dager – ikke to uker eller lengre, som mange bruker som standard betalingsfrist. Å be om forskudd eller delbetaling er et annet alternativ som kan bedre likviditeten ytterligere.
Til slutt: spill med åpne kort!
På grunn av skam forbundet med å ikke lykkes med bedriften sin, velger mange å skjule hvor ille situasjonen egentlig er.
De fleste er redd for å tape ansikt, og problemene vokser seg større og større fordi næringsdrivende desperat forsøker å dekke over vanskelighetene.
Ifølge erfarne bostyrere er dette en av hovedårsakene til at mange bedrifter ikke klarer å snu skuta før det er for sent. Svelg derfor skamfølelsen og spill så tidlig som mulig i krisen med helt åpne kort!
Rekonstruksjonsloven
Regjeringen har i forbindelse med COVID-19 nå vedtatt den såkalte rekonstruksjonsloven. Ingen vet hvor lenge den kommer til å bestå, men det kan fort være snakk om flere år. Poenget med loven er å sørge for mer effektive gjeldsforhandlingsbetingelser, som skal sikre at færre bedrifter går konkurs. Her finner du mer informasjon om ordningen.
