Konkurs: fakta, årsak, prosess og saksgang

konkurs

Konkurs er et ubehagelig tema, men likevel nødvendig å sette søkelys på. Alle foretak kan nemlig havne i en akutt kritisk økonomisk situasjon, og her tar vi for oss noen forhold både enkeltpersonforetak og småbedrifter bør kjenne til.

Hva er konkurs?

Når et firma ikke lenger makter å innfri de økonomiske forpliktelsene sine, og at noen som har penger til gode sender konkursbegjæring til retten. Tingretten avgjør spørsmålet basert på vurderinger av hvor lang tid betalingsproblemene har eksistert, og hvorvidt bedriften har tilstrekkelige verdier til å betjene gjelden eller ei.

Årsak til konkurs

Årsaken er dårlig likviditet, altså manglende evne til å betale kortsiktige pengekrav.

Konkurs handler i prinsippet ikke om lønnsomhet, altså om en bedrift tjener penger eller ikke, fordi den daglige driften gjerne kan være finansiert på andre måter enn omsetning.

Ergo kan man drive med underskudd i årevis, dersom eksterne aktører som eiere eller finansinstitusjoner skyter inn kapital. Mange vellykkede bedrifter har behov for lange perioder med økonomisk underskudd i oppbyggingsfaser, f.eks. i forbindelse med produktutvikling.

Men for mange enkeltperson- og småforetak vil i praksis forholdet mellom inntekter og kostnader over tid likevel være avgjørende. Konkurs handler altså kun om hvorvidt du har nok penger på konto til å betale regningene dine eller ikke.

Hvis andre krever bedriften din konkurs

Hvem som helst som har penger til gode kan i skriftlig brev til tingretten begjære en skyldner konkurs. Deretter blir både skyldneren og den som krever konkurs kalt inn til rettsmøte i kommunen bedriften er registrert i. Hvis den insolvente bedriften ikke stiller, kan retten avgjøre at vedkommende skal hentes av politiet.

I forbindelse med konkurskrav er det viktig å skille mellom pengemangel og betalingsvilje, og det er kun ved pengemangel konkursbegjæring er aktuelt.

Eksempelvis dersom en kunde krever erstatning fordi vedkommende ikke er fornøyd med varen eller tjenesten de har kjøpt. Hvis bedriften nekter å betale og det oppstår konflikt, så må de som mener de har penger til gode starte en prosess via forliksrådet.

OBS: Enten du frykter å bli begjært konkurs eller vurderer å konkursbegjære noen som skylder deg penger:

Prosessen er kostbar. Den som tar en skyldner til tingretten må betale 57 500 (2020) for å dekke deler av kostnadene til saksbehandlingen. I tillegg kommer rettsgebyrer.

Å begjære seg selv konkurs

Hvis et AS ikke lenger makter å innfri økonomiske forpliktelser, er det styret som må vurdere om konkurs foreligger. For enkeltpersonforetak er det eieren som har personlig ansvar for økonomien i firmaet, og derfor må ta avgjørelsen på egenhånd. Konkluderer du med at det ikke lengre er mulig å betale kreditorer, så er du ansvarlig for å begjære oppbud til tingretten i kommunen. Dette er dessuten en plikt i henhold til straffeloven, som gir straff for å la være å melde oppbud hvis bedriften klart går med tap og man burde innsett at gjeld til kreditorer ikke lengre kan betjenes. Bedrifter som begjærer seg selv konkurs er fritatt gebyret på 57 500,-.

Selve konkursbehandlingen

1: Kjennelse om konkursåpning
Dersom tingretten i møtet mellom bedrift og kreditor avgjør at bedriften er insolvent, altså at konkursen er et faktum. Kjennelsen kan klages inn til lagmannsretten, og skyldneren må i så fall betale gebyr for klagen.

2: Opprettelse av konkursbo
«Konkursbo» innebærer at alt av verdier som f.eks. bankinnskudd, kontanter, eiendom og gjenstander blir beslaglagt til fordel for kreditorene.

I prinsippet er loven lik for både AS og ENK, men i aksjeselskap er det kun firmaets verdier som inngår i boet. Enkeltpersonforetak er derimot personlig ansvarlig for selskapets økonomi, og derfor vil også private eiendeler som hus, bil og verdisaker kunne bli beslaglagt. Ting man har behov for i hverdagen kan bli beholdt, for eksempel klær og deler av innboet.

3: Fordeling av verdier
Dersom det er verdier i boet, blir disse fordelt på kreditorene. «Sikrede» kreditorer vil komme best ut, f.eks en bank som har sikret seg pant i hus eller kjøretøy i forbindelse med låneopptak (enkeltpersonforetak) eller produksjonsutstyr og kontorbygg (aksjeselskap). Oftest er det lite eller ingenting igjen til usikrede kreditorer.

Etter konkursbehandlingen

Også her er det viktige forskjeller på AS og ENK:

I AS har aksjonærene i utgangspunktet ikke ansvar for bedriftens gjeld, de kan kun tape aksjekapitalen de har skutt inn.

Men det kan likevel oppstå erstatningsansvar dersom de har handlet klanderverdig i forbindelse med driften av selskapet.

For enkeltpersonforetak er situasjonen langt mer alvorlig.

Her er du som eier fullt ut personlig ansvarlig for all gjeld, og den forsvinner ikke når verdiene du måtte ha er fordelt på kreditorene og foretaket legges ned. Løsningen for mange blir da å søke om gjeldsordning.

Øvrige kilder

De viktigste reglene om konkurs finner en i konkursloven og i dekningsloven. Konkursrådet har dessuten en innføring i konkursrett, som er enklere forklart for alle uten forhåndskunnskaper i lovverket.

Skrevet av Nils Lavik
Seniorrådgiver innen forretningsutvikling med mastergrad i foretaksøkonomi. Deler engasjert sin kunnskap om vilkår og muligheter for småbedrifter og de som ønsker å vokse videre.

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar

jithomassen.no benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer