Mange gründere og småbedriftsledere bør før eller siden vurdere om de skal registrere varemerker tilknyttet næringsvirksomheten, men hva er egentlig forskjellen på varemerke, design og patent?
Nils Lavik for jithomassen.no
Denne artikkelen tar for seg hva som kan registreres og når man bør gjøre det, samt fremgansmåte for de ulike alternativene.
Varemerkeregistrering er mest aktuelt
Det er varemerkeregistrering som er mest relevant for de fleste gründere. Et varemerke er en immateriell verdi som representerer selve identiteten din i markedet, og noe alle bedrifter bruker for å skille varene og tjenestene fra andres. Beskyttelse av varemerker – å ha enerett – handler derfor om kommersiell utnyttelse av dine egne idéer, og at ingen konkurrenter skal kunne kopiere det du har lagt tid og penger i å bygge opp.
Registrering gir dessuten mulighet til å inngå salgs- og lisensavtaler med andre aktører, og bedriften din blir definitivt mer attraktiv for eventuelle investorer og samarbeidspartnere.
Hvorfor registrere, og hvilke krav stilles?
Hovedpoenget er å få dokumentert rettighetene dine kjapt og effektivt, og alle som har et firma kan registrere varemerker – det stilles ikke store krav til omfanget av virksomheten. Varemerket må være distinkt, som innebærer at det har et særpreg som skiller det fra og ikke kan forveksles med andres. Faren ved ikke å registrere er at en konkurrent før eller siden kan poppe opp og søke om og få beskyttelse av det varemerket du har hatt i årevis, og deretter nekte deg å fortsette å bruke det.
Hvis søknaden knytter seg til et prosjekt som ikke skal offentliggjøres ennå, kan det likevel være lurt å avvente registrering. Årsaken er at søknaden raskt blir offentlig tilgjengelig i Patentstyrets database, og derfor naturligvis vil være avslørende. Dessuten er det lett å opprette en overvåkingstjeneste som gir beskjed hver gang en konkurrent leverer inn en søknad.
Hvor gjelder beskyttelsen, og hvor lenge?
En varemerkebeskyttelse gjelder i Norge, og må fornyes hvert tiende år (mot et fornyelsesgebyr). Ønsker du beskyttelse i andre land, bør du vurdere nøye hvilke. For å dekke alle EU-landene holder det f.eks. med én fellessøknad, mens regelverket utenfor Europa er mer uoversiktelig. Patentstyret har mer informasjon om regelverk og fremgangsmåte i utlandet her.
Sjekk først
Før du registrerer – eller i det hele tatt starter opp næringsvirksomhet – er det fornuftig å finne ut om varemerket er ledig, slik at du slipper trøbbel i etterkant samt kostnader forbundet med å måtte endre et varemerke som er innarbeidet hos kundene dine. Husk at designet og varemerket ditt ikke behøver å være identisk med allerede registrerte for at du kan bli nektet å bruke det, bare at det gir assosiasjoner eller ligner på andres kan være nok. Patentstyret har en søkefunksjon her, der du selv kan sjekke om du kommer i konflikt med eksisterende varemerker. Man kan også bestille forundersøkelser og la dem ta jobben for deg, men dette er en betaltjeneste.
Før du kaster vekk penger til Patentstyret bør du også ta varemerkets registrerbarhet med i betraktningen. Består merket ditt av en gul firkant eller et ord som bare beskriver varen eller tjenesten, vil du få avslag.
Disse vurderingene bør man foreta tidlig i en kreativ oppstartsprosess. Mange har erfart langt ut i utviklingsprosessen at de ikke kan oppnå enerett uansett, og at de derfor ikke kan stoppe nye, nærgående konkurrenter. Selv om man på dét tidspunkt kanskje ikke har innarbeidet varemerket tungt i markedet, så vil likevel bortkastede kostnader til markedsføring og kommunikasjonsmateriell tære på knappe budsjetter hos de fleste gründere.
Forskjellige varianter og lovverk
Varemerkeregistrering beskytter navn, logo, slogans og lignende.
Oppfinnelser eller tekniske faktorer beskyttes med patenter, og utseendet med designregistrering. Det er varemerkeloven som regulerer det aller meste angående merkevarer.
Patent
Å få patent er en omstendelig prosess, som krever at produktet er en oppfinnelse som er løsningen på et teknisk problem.
Det skal skille seg kraftig fra tilsvarende løsninger på markedet, og være en absolutt nyhet – ikke bare i Norge.
Søknadsutarbeidelsen krever profesjonell hjelp, og hele prosessen fra A til Å vil variere i pris avhengig av kompleksiteten. Gjennomsnittspris ligger for tiden på mellom 45 000 og 55 000, i tillegg til offentlige gebyrer og mva. Dessuten kommer saksbehandling underveis (anslått til ca. 15 000) og sluttomkostninger ved innvilgelse på ca. 10 000 – 12 000.
Mer informasjon om prosessen ved patentsøknad her.
Design
Hensikten med designregistrering er å verne om utseendet til et produkt. I likhet med patenter er det også her strenge regler, blant annet at formgivningen ikke skal finnes noen steder i verden, og at det må skille seg vesentlig fra tidligere kjente design og mønstre. Eksempler er Tripp-trapp-stolen eller cola-flasken, som ikke kan produseres av andre enn rettighetshaver. Designregistrering er oftest billigere enn patent (men kostbart likevel).
Patentstyrets websider har god informasjon om prosessen.
Varemerke
Varemerkeregistrering er som sagt det mest relevante for de fleste, og er av Patentstyret definert som kjennetegn en kan bruke for å skille varer og tjenester fra andres.
Eksempler er ord, begrepskombinasjoner, logoer, figurer, emballasje, lyder eller kombinasjoner av disse.
På Patentstyrets websider får du veiledning i alt som har med registreringsprosessen å gjøre – blant annet hva som kan registreres, om varemerket er tilgjengelig, søknadsforberedelser, relevante skjemaer samt priser.