Spørsmål fra leserne (8)

regnskapsspørsmalSkal jeg skatte både av næringsinntekt og personinntekt? Kan jeg betale tilbake utlegg for aksjeposter? Hvor registres brutto inntekt? Kan jeg få refusjon av utlegg uten å være ansatt? Kan jeg gi venne og familierabatt?

Jeg får en del spørsmål fra lesere av jithomassen.no og mange ganger spør de om noe som jeg er helt sikker på at flere av dere lurer på eller kan ha nytte av å lese. Derfor samler jeg noen av spørsmålene og publiserer de på nettsiden (anonymisert).

Denne runden av leserspørsmål som er innom følgende temaer:

  • Næringsinntekt, personinntekt og dobbel beskatning?
  • Tilbakebetaling av aksjeposter?
  • Registrering av brutto inntekt?
  • Refusjon av utlegg uten å være ansatt?
  • Rabatter til venner og transaksjoner med nærstående?

Næringsinntekt, personinntekt og dobbel beskatning?

Spørsmål:

Har kjørt ut årsrapport for 2018 og legger tallene inn i RF-1175 enkel næringsoppgave. Underveis her får jeg også beskjed om å fylle ut RF-1224 personinntekt fra enkeltmannsforetak. Firmaet er en bijobb… Når tallene overføres til RF-1030 kommer inntekten opp på 1.6/1,7 personinntekt for foretak OG i post 2.7 Næringsinntekter. Altså kommer inntekten to ganger i i skattemeldingen. Blir dette riktig eller kommer inntekten til beskatning to ganger???

Svar:

I et enkeltpersonforetak er det slik at du betaler skatt både av næringsinntekt og personinntekt, men det betyr ikke at det blir dobbel beskatning. Av næringsinntekten fratrukket personfradrag, skatter du med en “flat sats” som er standardsatsen for alminnelig inntekt (23%  i 2018 – 22% i 2019). Av personinntekten betaler du trygdeavgift med 11,4% og trinnskatt som går fra 1,9% til 16,2% avhengig av hvor høy inntekten din er. De fleste enkeltpersonforetak skatter et sted mellom 30-40% totalt sett.

Næringsinntekt er overskuddet av inntekten, mens personinntekt er overskuddet av virksomheten justert for kapitalinntekter. For de fleste små enkeltpersonforetak vil næringsinntekt og personinntekt være omtrent samme beløp.

Tilbakebetaling av aksjeposter?

Spørsmål:

Hei, jeg stiftet et AS 03.06.19 som ble registrert i Foretaksregisteret 06.08.19. AS’et skal være et holdingselskap, jeg betalte personlig for aksjepostene og håper å kunne betale det tilbake fra AS’et via et lånedokument. Kan lånedokumentet være signert på vegne av AS’et før det ble registrert i foretaksregisteret? F.eks. med dato 20.06.19?

Svar:

Når man stifter et AS blir aksjekapitalen man går inn med å regne som betaling for eierposten (aksjene). Dette registreres som aksjekapital og er ikke et beløp som skal tilbakebetales fra selskapet. Et eventuelt oppgjør for disse får du når du eventuelt selger aksjene.

Hvor registrerer jeg brutto inntekt?

Spørsmål:

Jeg har et enkeltpersonforetak. jeg leverer in mva. annenhver mnd. Jeg har forhørt meg med Altinn, men får bare uklare svar på hvor jeg skall legge inn bruttoinntekten. Hva nøyaktig heter posten i Næringsoppgaven 1?

Svar:

I regnskap er det netto inntekt (inntekt eks. mva) som er viktig, da det er denne som danner grunnlag for overskudd og beregning av skatt. Derfor skal man ikke registrere brutto inntekt (inntekt inkl. mva) noen steder forutenom at denne viser i salgsdokumentasjon (feks. utgående faktura). Netto inntekt skal i post 3000 i Næringsoppgaven.

I regnskap rapporterer man både inntekter og kostnader eksklusive mva (netto). Dette fordi merverdiavgiften er en avgift som tilhører staten og verken en inntekt eller kostnad for virksomheten.

Refusjon av utlegg uten å være ansatt?

Spørsmål:

Jeg er i ferd med å etablere AS. I den forbindelsen leter jeg etter et fullverdig regnskapsprogram, men som samtidig koster minst mulig og er enkelt å bruke for en ikke økonom. Det er ikke tenkt å ta ut lønn de første måneder, men jeg vil få en del utgifter jeg ønsker å få refundert. Bilbruk, overnatting ol. Er det lov å utbetale disse kostnadene til meg selv om jeg samtidig ikke tar ut lønn?

Svar:

Ja, det er fullt mulig å refundere utlegg selv om man ikke tar ut lønn.

Utlegg eier har på vegne av selskapet kan registreres (debet) mot aktuell kostnadskonto og (kredit) som en kortsiktig gjeld mot konto 2915 – Gjeld til eiere. Tilbakebetaling av denne gjelden (utbetaling fra selskapet til eier) registreres (debet) mot konto 2915 og (kredit) ut av bank-konto 1920.

Rabatter til venner og transaksjoner med nærstående?

Spørsmål:

Et AS uten ansatte som vårt firma som driver med lav omsetning av biler, samt noe bildeler og utstyr. Import av ca 10 nyere bruktbiler i året for videresalg.

Kan eier(som ikke er ansatt) av selskapet importere bil til seg selv via firma(kjøpe først inn i firma) og  deretter selge til seg selv for innkjøpspris + mva og andre kostnader(frakt etc) knyttet til importen av den aktuelle bilen? Vi snakker om et engangstilfelle. Staten får akkurat de samme avgiftene og mva som om man hadde importert den samme bilen privat.

Og hvordan er det med prising/rabatter til venner og familie på biler og utstyr(dekk, felg osv). Kan man selge produkter til innkjøpspris + mva og andre kostnader(frakt osv)? Må det spesifiseres at det er rabatt eller kan man fakturere den prisen man selv vil? Det er spesielle regler for gaver, rabatter osv til ansatte men her snakker vi om noe litt annet kanskje?

Svar:

Du stiller et ganske omfattende spørsmål her og jeg svarer generelt.

Spørsmålet går på armlengdeprinsippet og transaksjoner med nærstående som dekker både eiere/ansatte og familie, og er noe Skatteetaten har fokus på. Et par av forutsetningene dine er kanskje litt misvisende. Du sier feks. at staten sitter igjen med samme avgiftene, som er riktig, men staten får samtidig mindre skatt (fra overskuddet til firmaet som har blitt lavere).

Utgangspunktet er nok at samme betingelser skal gjelde for nærstående, som for en vanlig kjøper. Det vil si at markedspris skal legges til grunn.

Denne artikkelen fra Regnskap Norge sier noe om det samme:

“Kjøp/salg mellom aksjonær og selskap

I en del saker hvor det foregår kjøp og salg mellom nærstående, ser vi at dette gjennomføres til svært fordelaktige betingelser for aksjonær. Husk at disse betingelsene skal være som om handelen skjer mellom uavhen­gige parter. God dokumentasjon, som skriftlig kontrakt og takst/prisvurdering, bør foreligge.”

Hentet fra denne artikkelen på Regnskap Norge.

Det er Aksjeloven som definerer hva som er nærstående i § 1-5. Nærstående:

(1) Som noens nærstående menes i denne loven:

1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold;
2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken;
3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr 1;
4. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr 2;
5. selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3.

Har du et regnskapsspørsmål?

Var denne informasjonen nyttig? Del den med noen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar