Innovasjon Norge (IN) er den institusjonen som deler ut mest støttemidler til etablering og videreutvikling av bedrifter, og både gründere og etablerte foretak er aktuelle tilskuddsmottakere siden IN har flere ulike støtteordninger.
Å tenke over før man starter skrivingen
Når man skal søke Innovasjon Norge om midler, så er det på forhånd viktig å reflektere over følgende:
1: Hvilke støttemuligheter finnes?
2: Hva kan jeg ha et berettiget håp om å få støtte til?
3: Analyse og tolkning av utlysningsteksten – hva spørres det etter?
Punkt 1 og 2 handler for det første om kartlegging av aktuelle støttepotter, og for det andre om å helle litt kaldt vann i årene på seg selv og være realistisk.
På INs websider finnes det undersider for ulike kategorier – blant annet oppstartsbedrifter, eksisterende bedrifter og f.eks. bedrifter som skal i gang med forsknings- og utviklingsprosjekter.
Når det gjelder oppstartsbedrifter, så opererer Innovasjon Norge med en del forutsetninger for å tilby støtte, og disse bør studeres grundig for å sjekke om man i det hele tatt er kvalifisert.
Eksempler er krav til god forretningsskikk, innovasjonsgrad samt potensiale for vekst og nye arbeidsplasser.
Selv har jeg erfart flere kunder som bruker masse tid og ressurser på å skrive gode søknader, og så viste det seg at arbeidet var helt forgjeves – fordi de rett slett ikke var kvalifisert for den aktuelle søknadspotten. Enda verre blir det hvis man har hyrt inn en dyr konsulent til selve skrivefasen, som mange gjør.
Punkt 3, analyse og tolkning av utlysningsteksten, er ekstremt viktig fordi det sier mye om hvordan du på et overordnet nivå bør vinkle søknaden. Dette er det mange som sliter med, og her kan det være lurt å spørre familie, venner og kollegaer om en second opinion.
Noen ganger skriver IN konkret hva de ser etter og som er viktig for dem i vurderingen av prosjekter, mens andre ganger må man tolke mellom linjene.
Innovasjon Norge er svært opptatt av miljø, FNs bærekraftsmål, grønn omstilling og sirkulærøkonomi, og de har fått føringer fra Stortinget om å prioritere bedrifter og prosjekter som kan bidra til redusert klimaavtrykk.
For deg som søker betyr dette for det første at det kan lønne seg å satse på slike prosjekter, men enda viktigere: I søknaden, å forsøke å vinkle mot hvordan idéen eller utviklingsprosjektet ditt bidrar til en bedre og renere klode – uansett om den gjør det i større eller kanskje bare mindre grad.
Dette dreier seg ikke om løgn. Det handler om vinkling, fokusområder og argumentasjonsteknikk.
Ulike støtteordninger
De to mest aktuelle ordningene for støtte til oppstart av bedrift er Markedsavklaringstilskudd og Kommersialiseringstilskudd. (Husk at «oppstartsfasen» kan forstås som flere år bakover i tid siden du faktisk registrerte firmaet ditt.)
Markedsavklaringstilskudd er støtte i en helt tidlig fase for å avklare hvorvidt det du ønsker å utvikle og selge har livets rett – at det finnes etterspørsel i markedet. Kommersialiseringstilskudd er finansiering til å kommersialisere løsningen din, altså gjøre salgbar; få den ut til kundene.
For etablerte bedrifter med ambisjoner om vekst og videreutvikling, er det også en rekke ulike støttepotter – les mer om disse her. I forbindelse med Covid19, så har det dessuten blitt rullet ut nye og midlertidige ordninger, f.eks. Ekstraordinært innovasjonstilskudd.
Innovasjon Norge har også andre og mer bransjespesifikke støtteordninger, f.eks. knyttet til eksport og internasjonal satsing, reiseliv, skipsfart, fiske og landbruk. Her gjelder det å finne din støtteordning.
Hovedpunkter i søknadsteksten
Innlogging hos IN kreves for å søke støtte, og hvis du ikke allerede er bruker kan du registrere deg her. Uansett hvilken støtteordning du bestemmer deg for å søke fra, så opererer IN med lukkede skjemaer.
Altså bokser med informasjon de ber deg om å fylle inn, og som oftest har tegnbegrensning. Det
betyr at du ikke kan pøse på med så mye informasjon du føler at de trenger for å få et godt bilde av hvorfor akkurat DU bør få støtte på bekostning av andre.
Skjermdumpen under er fra søknadsskjemaet om kommersialiseringstilskudd, og til venstre ser du de ulike feltene som skal fylles ut.
Utfyllingsfeltene vil variere noe fra skjema til skjema avhengig av hvilken støttepott det gjelder, men visse punkter vil absolutt alle ha – og derfor tar vi en kort gjennomgang av disse:
Klikk på menyen under for å ta en snarvei:
A: Bakgrunn og nåsituasjon
B: Prosjektopplysninger
C: Interne forhold
D: Eksterne forhold
A: Bakgrunn og nåsituasjon
Eksempler:
-
- Hvis du er gründer: Hvorfor vil du starte bedrift?
- Og hvis du er en etablert bedrift: Hvorfor vil du starte et nytt prosjekt? Er det f.eks. coronarelatert; mistet du jobben eller så du at det ble et behov i markedet pga. pandemien?
- Både gründer og etablert bedrift: Hvilke behov i markedet skal du tilfredsstille, når innså du dette/fikk idéen, og hva gjorde du videre?
- Har du f.eks. gjort research/markedsundersøkelser, søkt om støttemidler andre steder eller vært i kontakt med aktører som tilbyr støtte og hjelp til gründere eller bedrifter som vil vokse?
- Hvis du er gründer: Hvor er du i etableringsprosessen?
- Har du nettopp registrert selskapet, eller er det en stund siden? Har du f.eks. grafisk profil, webside, hatt noen kunder, fått testet ut?
- Har du investorer eller vært i kontakt med noen? Har du vært i kontakt med banker eller andre finansieringsinstitusjoner med forespørsel om eventuelt lån?
B: Prosjektbeskrivelse
Her skal du beskrive selve prosjektet/idéen/det bedriften din skal selge. Du må få overbevist
saksbehandlerne om at produktet, konseptet eller tjenestene dine har livets rett.
Og at støtten de eventuelt gir deg er verdt det – altså at du ikke går konkurs eller må innstille driften etter en stund.
- Hva du skal utvikle eller selge. Hvis det er varer: egenskaper, fremstillingmetode, kvalitet osv.
Er det noe unikt ved det? Hvilke egenskaper har det som gjør at kundene skal velge deg
fremfor konkurrentene? Samme prinsipp hvis det er konsepter eller tjenester - Prøv å være detaljert. Hvis du skal begynne å selge guidede fjellturer, beskriv fjellområdene
du planlegger å bruke, vanskelighetsgrad, terrengvariasjon og så videre.
Skal du starte som snekker, beskriv det hvis du satser på spesielle byggeteknikker, bygninger og materialer.
Poeng: At saksbehandleren får mer kjøtt på beinet til å vurdere søknaden din. For veldig mange søknader er alt for generelle!
C: Interne forhold
- Interne forhold handler blant annet om din kompetanse, utdannelse og erfaring. Egenskaper
ved deg som øker sjansen for å lykkes. Også personlige egenskaper: Hva er dine sterke og
mindre sterke sider som menneske? Er du en utadvendt «selgertype» eller mer reservert og
liker å sitte alene og pusle bak et kontor? - Men andre ressurser er også viktige. Hvilket nettverk har du? Hvordan står du økonomisk?
Beskriv ressurser i form av kjernekompetanse, merkevarer, fysiske fasiliteter, organisasjson,
markedsandeler, økonomisk situasjon, soliditet, forhold til finansieringsinstitusjoner og så
videre. Alt som øker sjansen for at saksbehandler tror dere har tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre prosjektet er relevant her
D: Eksterne forhold
Dette gjelder ytre faktorer i omgivelsene som har betydning for om du lykkes eller mislykkes.
Eksempler er målgruppevurderinger, konkurrentanalyse og bransjeforhold.
Målgrupper:
- Hvilke målgrupper finnes det, og hvilke vil du satse på? Å identifisere ulike målgrupper er
første steg. Deretter må du bestemme deg for om du skal satse på alle, mange, eller få. - Hva kjennetegner de potensielle kundene dine? Alder, bosted, fritidsinteresser, annet? Hvem er mest lønnsomme, villig til å betale mest? Bør du satse hardt på disse og velge vekk de mindre lønnsomme, selv om de kanskje ønsker å kjøpe det du selger? Eksempler på ulike måter å dele inn målgrupper på: Geografisk, demografisk (kjønn, alder, inntekt), interesser og hobbyer, privat- og bedriftsmarked og så videre.
Konkurrenter:
- Er det mange, få eller ingen konkurrenter? Er de store og mektige, eller små og
«ubetydelige»? Er prisnivået i markedet så lavt at du ikke har sjangs til å konkurrere med
aktørene som allerede er etablert?
Poeng: Vurdere hvor stor trussel de er relatert til sjansen din for å lykkes. Hvordan kan du i så fall skille deg ut fra dem slik at kundene skal velge akkurat deg?
Annet:
Kommer du på andre ytre faktorer som kan påvirke sjansen din for å lykkes? F.eks. hvis du vil starte mikrobryggeri: Kan det bli problemer med å skaffe råvarene du trenger pga. fare for krig i produsentlandet?
Er det signaler om at norske myndigheter kommer til å forby ølproduksjon under et visst volum, fordi de vil ha ned antallet bryggerier av alkoholpolitiske årsaker?
Til slutt: Siden utfyllingspunktene i alle INs søknadsskjemaer er lukkede og med begrenset plass for utdyping, så kan det være en god idé å legge ved en forretningsplan som PDF-fil.
Hvis denne er profesjonell og gjennomarbeidet, så øker sjansen for å få støtte fordi du beviser overfor saksbehandlerne i IN at du er dyktig, analytisk, seriøs og ambisiøs. At dette ikke bare er en prosjektidé du har rasket sammen i hui og hast for å suge ut offentlige midler.
Hvis du ikke har lagd en slik plan før, så sjekk ut artikkelen vår om forretningsplanlegging her.
Lykke til!
