Spørsmålet om god eller dårlig likviditet er ofte kritisk, fordi evnen til å betale ens forpliktelser etter hvert som de forfaller kan utgjøre forskjellen på vekst, overlevelse eller konkurs.
Kort fortalt betyr likviditet evnen til å betale regninger ved forfall, her skal vi se nærmere på ulike faktorer som spiller inn.
Kontantstrøm og prioriteringer
Likviditeten henger sammen med kontantstrømmen, altså inn- og utbetalinger. Utfordringen rundt likviditetsvurderinger er at salgsinntekter og kostnader kommer på forskjellig tidspunkt, i tillegg til at offentlige avgifter følger en egen syklus.
Bedrifter med dårlig likviditet kan derfor få problemer med å betale regninger, lønn, skatter og avgifter innen fristen.
Resultatet kan bli at en må prioritere hva som skal betales og hvilke som må utsettes. Dette fører til merkostnader i form av forsinkelsesgebyrer og eventuell inkasso, men minst like ille er det at forholdet til både leverandører og samarbeidspartnere kan bli skadelidende.
Årsaker til likviditetsproblemer
I et langsiktig perspektiv er selvsagt dårlig lønnsomhet den viktigste grunnen til likviditetsproblemer, altså det generelle forholdet mellom inntekter og kostnader.
Av mer konkrete årsaker finner vi blant annet disse:
• For dårlige faktureringsrutiner
• For dårlige leverandørbetingelser
• Mangel på kassekreditt eller for lav kredittgrense
• Nyinvesteringer og større innkjøp tas over driften, i stedet for å sørge for finansiering i form av langsiktige lån og/eller nytilført egenkapital
• For store varelagre
For de fleste gründere og småbedrifter er de to første punktene over mest relevant.
Faktureringsrutiner
Hvor lang kredittid opererer du med, altså antallet dager fra fakturaen sendes og til beløpet skal betales? Mange har mellom to og fire ukers kredittid, men siden regninger i dag kan betales på et blunk kan betalingsfristen kortes ned. De fleste kunder vil sannsynligvis akseptere det, og det kan føre til en betydelig forbedret likviditet i firmaet ditt.
Her er noen tips for bedre faktureringsrutiner:
• Fakturér så raskt som mulig etter et salg, leveranse eller avtaleinngåelse
• Ha skriftlige kontrakter med kundene for å unngå misforståelser og uenighet om levering, og dermed også om betaling
• Sørg for at fakturaen ikke kan misforstås. Den skal være korrekt, informativ og med henvisning eller vedlegg til hva som er levert og til hvilken pris
• Tenk gjennom kredittid
• Utarbeid systematiske oppfølgingsrutiner
Selger du til privatmarkedet, bedrifter eller begge deler?
For privatkunder gjelder forbrukerloven, mens det er opp til bedriftene å utarbeide kjøpsavtaler seg imellom – altså å ha standardiserte forretningsvilkår. En slik avtale bestemmer blant annet kredittid, forsinkelsesrente, gebyr og leveringsbetingelser. Hvis du ikke har presisert noe på forhånd, kan du i ettertid heller ikke kreve noe fra kunden.
Oppfølging av manglende betalinger
Hvordan følger du opp manglende betalinger? Purrer du når betalingsfristen er forfalt, og beregner du forsinkelsesrente? Sender du inkassokrav om purringen ikke tas til følge?
Mange enkeltpersonforetak og mikrobedrifter har en tendens til å være for «snille», og spesielt hvis man har nære relasjoner med kundene.
Dette er en av de viktigste årsakene til at småbedrifter sliter med likviditeten. Still krav, vær streng, følg opp og ta grep.
Leverandørbetingelser
Kartlegg hvilke betingelser du har i dag, og gå i dialog med leverandørene angående muligheter for forbedring av vilkårene. Hva de kan og er villig til å gi deg vil selvsagt variere, men eksempler er økt kredittid, rabatter om du betaler raskere enn fristen, samt bonusordninger til lojale kunder som deg.
Likviditetsbudsjett
Til slutt:
Sett opp et likviditetsbudsjett! Dette gir en god oversikt og mye bedre kontroll på når du kan forvente penger ut av og inn på konto, slik at du unngår ubehagelige overraskelser.
Her kan du laste ned en gratis mal for likviditetsbudsjett.
