Spørsmål fra leserne (7)

regnskapsspørsmalNår lønner det seg å starte AS? Hva er egenkapitalen i et sameie? Hvordan registrerer jeg utbytte? Kan jeg få Spotify dekket av firmaet? Må vi levere tredjepartsopplysninger for sameiet vårt?

Jeg får en del spørsmål fra lesere av jithomassen.no og mange ganger spør de om noe som jeg er helt sikker på at flere av dere lurer på eller kan ha nytte av å lese. Derfor samler jeg noen av spørsmålene og publiserer de på nettsiden (anonymisert).

Denne runden av leserspørsmål som er innom følgende temaer:

  • Når lønner det seg å starte AS?
  • Hva er egenkapitalen i et sameie?
  • Hvordan registrerer jeg utbytte?
  • Kan jeg få Spotify dekket av firmaet?
  • Må vi levere tredjepartsopplysninger for sameiet vårt?

Når lønner det seg å starte AS eller NUF?

Spørsmål:

Hei,- Jeg driver et momspliktig firma med kun tjenester. Hadde først enkeltpersonsforetak som fungerte bra. Betalte forsikring til NAV for å få fulle trygdeytelser og satte alltid til side 50% når jeg tok ut penger. Nå har jeg et NUF-selskap. Synes jeg betaler utrolig mye for regnskapstjenester og med arbeidsgiveravgift etc mener jeg å sitte igjen med mindre enn før. Har hørt at man må ha brutto inntekt på mer enn 1 000 000 for at det skal lønne seg med AS eller NUF.. Stemmer det?

Svar:

Vet ikke hvor man i så fall henter 1 000 000 fra, men tror ikke det er så enkelt at det finnes en grense på denne måten. Flere forhold vil spille inn og selv om du betaler AGA i et AS siden du tar ut lønn, og mer for regnskapstjenester, så får du “igjen” minstefradrag på lønnsinntekten og trygderettigheter inkludert.

Her er en artikkel som tar for seg den skattemessige biten i forhold til lønnsinntekt/næringsinntekt, men som nevnt å er det mange forhold som spiller inn og denne artikkelen beskriver prosessen rundt det å gå fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap på en litt annen måte.

Pris på regnskapstjenester er en problemstilling i seg selv og det kan være mange grunner til at de er høye, noe du kan lese mer om her, men litt høyere blir de alltid med NUF/AS i forhold til ENK. Du burde også vurdere hvorvidt prisen burde være eneste kriterie, noe du kan lese mer om her.

Hva er egenkapital i et sameie?

Spørsmål:

Vi er et sameie bestående av 11 sameiere. Én enebolig på 140m2 og 2 blokker a fem leiligheter – 8 av disse er på 93 m2 og 2 på 150 m2. Det har oppstått en diskusjon hvor beboerne i eneboligen vil forsikre seg om at sameiet ikke reduserer eneboligens egenkapital når utgiftene i sameiet er høye. Kostnadsfordeling er også blitt et hett tema. Har lest meg opp på kostnadsfordeling i eierseksjonsloven. Men skjønner ikke argumentasjonen fra eneboligen om egenkapitalandel. Hva er eneboligens egenkapitalen i et sameie? Kan egenkapitalen beregnes på hver sameier? Skal verdien på boligmassen synliggjøres i balansen?

Svar:

Egenkapitalen i et sameie vil normalt bestå av det sameiet selv har finansiert (felles) av eiendeler, som vil variere fra en felles bank-konto til felleseid utstyr og/eller bygninger. For mange sameier vil balansen bestå kun av bankkontoen og egenkapitalen, og i et slikt tilfelle vil eneboligens egenkapital i sameiet bestå av andel bankinnskudd ihht eierprosent. Man skal beregne andel gjeld og formue på hver sameier årlig i forbindelse med levering av tredjepartsopplysninger til Skatteetaten.

Tenker at problemstillingen her er om det blir brukt av eneboligens innbetaling til felleskostnader, til å vedlikeholde bygningsmasse i leilighetene, og at dere bør ha en tydelig fordeling mtp. dette.

Verdien på felleseid boligmasse (ikke alle som har det) skal synliggjøres i balansen, men ikke hver enkelts andel (som eies privat).

Hvordan registrerer jeg utbytte?

Spørsmål:

Hei! Jeg har et AS i tillegg til min faste jobb og har nå tjent nok til å ta ut 200 000 i utbytte. Hvordan betaler jeg ut dette til meg selv? Jeg bare overførte pengene og de har kommet inn på min konto men jeg forstår ikke hvor jeg skal registrere dette i regnskapet eller om jeg må melde inn en lønning til meg selv, for dette skal ikke være lønn siden jeg har lønn i min faste jobb!?

Svar:

Hei! Det er flere måter å ta ut utbytte på. Den vanligste er ordinært utbytte, som først skal avsettes i regnskapet og vedtas på generalforsamlingen før det kan utbetales. Dette gjør man i forbindelse med årsoppgjøret og betaler ut påfølgende år. Da blir utbyttet først avsatt i regnskapet pr. 31.12 på konto 2800 Avsatt utbytte, som en gjeld selskapet har til eier, deretter blir denne kontoen nullet ut når utbyttet faktisk utbetales.

Man kan også betale ut utbytte midt i regnskapsåret, med grunnlag i forrige års regnskap. Dette heter tilleggsutbytte og krever at man holder en ekstraordinær generalforsamling som vedtar at man skal ta ut utbytte, og man kan utbetale dette straks dette er gjort. Det er vel denne varianten som blir mest aktuell for deg. Her bokføres utbytte rett mot egenkapitalen (2050 Annen egenkapital).

Husk at du aldri kan ta ut mer utbytte enn opptjent egenkapital (2050 annen egenkapital), eller utover hva som er forsvarlig i forhold til risiko ved drift, likviditet, osv.

Utbytte rapporteres ikke som lønn, men ved at du tar det med på aksjonærregisteroppgaven.

Spotify dekket av firmaet

Spørsmål:

Jeg har startet mitt eget AS og mens jeg jobber hører jeg alltid på Spotify for å konsentrere meg, og dette er en kostnad jeg vil ha med i regnskapet. Altså Spotify-abbonementet. Men en jeg jobber sammen med sier at dette er en privat kostnad. Er det riktig? Jeg har alltid fått dekket Spotify av min arbeidsgiver da jeg var ansatt tidligere. Og jeg mener at dette har vært tatt gjennom EKOM, men ikke sikker. Jeg har også lagt merke til dette som et ansattgode i flere stillingsannonser jeg har sett de siste årene. Så dette er i hvert fall ikke et ukjent fenomen.

Svar:

Spotify høres i utgangspunktet for meg ut som en privat kostnad, kanskje med av det som har helt klare behov i jobbsammenheng (at man jobber med musikk). Der du muligens har fått dekket dette abbonementet tidligere, kan være inn under såkalte «innholdstjenester» som betales med telefonabbonnementet, hvor det er en årlig grense på 1000 kroner i EKOM regelverket.

Må alle levere tredjepartsopplysninger for boligsameie?

Spørsmål:

Hei vi er et lite sameie med bare åtte seksjoner, må vi også levere tredjepartsopplysninger? Dette har vi aldri gjort tidligere men blir litt usikker når jeg leser mer om det.

Svar:

Sameier med 9 eller flere eierseksjoner er pliktig å rapportere tredjepartsopplysninger, dere faller da med andre ord like utenfor denne plikten, men dere kan fremdeles levere denne oppgaven frivillig, hvis ikke må hver enkelt sameier rapportere opplysningene selv. Her er mer om dette fra Skatteetaten:

Sameier med 8 eller færre boligseksjoner
Eierseksjonssameier med 8 eller færre boligseksjoner kan levere tredjepartsopplysninger frivillig. Da vil opplysningene om sameiers andel av sameiets felles skattemessige beløp bli forhåndsutfylt i sameiernes skattemeldinger. I motsatt fall vil disse opplysningene mangle på skattemeldingen. Den enkelte sameier må da selv korrigere skattemeldingen og kan ikke lenger benytte seg av leveringsfritak. Eierseksjonssameier med 8 eller færre boligseksjoner som ønsker å levere tredjepartsopplysninger frivillig må registrere seg i Enhetsregisteret, og få et organisasjonsnummer. Dette følger av formatkravet til tredjepartsopplysningene.

Hentet fra denne artikkelen på Skattettaten.no.

 

Har du et regnskapsspørsmål?

Var denne informasjonen nyttig? Del den med noen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar