Skatteetaten har publisert Skatteinfo nr. 4/2026. Denne utgaven inneholder færre store nyheter for småbedrifter enn de foregående, men vi har plukket ut tre saker som likevel er verdt å merke seg.
Denne gangen ser vi nærmere på aksjonærlån ved avvikling av AS, feil ved kapitalendringer og rapportering av oppdrag til utenlandske selskaper. Du kan lese hele Skatteinfo hos Skatteetaten.
Aksjonærlån ved avvikling av AS kan gi dobbeltbeskatning
Har du lånt penger fra ditt eget aksjeselskap, er lånet som hovedregel allerede beskattet som utbytte.
Problemet kan oppstå dersom selskapet senere avvikles mens aksjonærlånet fortsatt står uoppgjort. Lånet kan da komme inn i beregningen av likvidasjonsutdelingen, slik at det samme beløpet i praksis risikerer å bli beskattet på nytt.
Skatteetatens enkleste råd er derfor å rydde opp i aksjonærlånet før selskapet avvikles.
Det kan blant annet gjøres ved at aksjonæren betaler lånet tilbake, eller ved at selskapet beslutter utbytte som brukes til å nedbetale lånet.
Når et tidligere beskattet aksjonærlån tilbakebetales, behandles tilbakebetalingen skattemessig som innbetalt kapital på aksjene. Beløpet øker dermed aksjenes inngangsverdi og kan få betydning når aksjene senere realiseres eller selskapet avvikles.
Kort sagt: Har selskapet et aksjonærlån når avvikling vurderes, bør dette avklares før selve avviklingen starter.
Merk at det her er snakk om lån fra AS til aksjonær og ikke fra aksjonær til AS, som også bør hensyntas spesielt ved en eventuell avvikling.
Kapitalforhøyelse? Sjekk at den faktisk er registrert
Skatteetaten har oppdaget flere selskaper hvor aksjekapitalen i årsregnskapet, Aksjonærregisteret og Foretaksregisteret ikke stemmer overens.
En vanlig årsak er at selskapet har besluttet en kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse, men at endringen aldri er blitt endelig registrert i Foretaksregisteret.
Det er viktig, fordi en endring i aksjekapitalen først gjelder når den faktisk er registrert.
Det holder altså ikke nødvendigvis at generalforsamlingen har vedtatt kapitalendringen, pengene er betalt inn og regnskapet er oppdatert.
Et enkelt kontrollpunkt etter en kapitalendring er derfor å sjekke at:
- riktig aksjekapital står registrert hos Brønnøysundregistrene
- samme beløp er rapportert i Aksjonærregisteroppgaven
- regnskapet viser de samme opplysningene
Feil her kan påvirke blant annet inngangsverdi, innbetalt kapital og senere beskatning av aksjonærene.
Skatteetaten minner samtidig om at korrigerte opplysninger i Aksjonærregisteret ikke automatisk endrer en skattemelding som allerede er levert. Får du en korrigert aksjeoppgave, må du derfor selv kontrollere om skattemeldingen også må endres.
Bruker du utenlandske selskaper? Husk OAR
Gir virksomheten oppdrag til et utenlandsk selskap eller en person bosatt i utlandet, kan oppdraget måtte rapporteres til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret, OAR.
Rapporteringsplikten gjelder i hovedsak når oppdraget utføres i Norge eller på norsk kontinentalsokkel.
Dette kan for eksempel være aktuelt dersom et norsk selskap bruker utenlandske konsulenter, håndverkere eller leier inn arbeidskraft fra et utenlandsk selskap.
Det finnes enkelte unntak. Blant annet skal oppdrag med avtalt vederlag under 20 000 kroner normalt ikke rapporteres.
For småbedrifter som bare sporadisk bruker utenlandske leverandører er dette en rapporteringsplikt som fort kan bli glemt.
Vår vurdering av Skatteinfo 4/2026
Denne utgaven inneholder ikke de store regelendringene, og mye av innholdet handler om Altinn 3, som vi har omtalt grundig i tidligere Skatteinfo-artikler.
De mest interessante sakene denne gangen handler derfor mer om å unngå feil i ting som allerede er gjort.
Aksjonærlån bør ryddes opp før et selskap avvikles. Kapitalendringer bør kontrolleres mot Foretaksregisteret og Aksjonærregisteret. Og bruker virksomheten utenlandske oppdragstakere, bør man vite om oppdraget skal rapporteres til OAR.
Det er kanskje ikke de mest spektakulære skattenyhetene, men nettopp slike detaljer kan være kostbare å oppdage for sent.
