Sommeren er høysesong for bedragerivirksomhet med bedrifter som mål, men det er ingen grunn til å la seg lure. I alle fall ikke om du leser denne artikkelen som beskriver flere av de vanligste svindelmetodene som finnes der ute.
Nils Lavik for jithomassen.no
Mindre foretak rammes av svindel i stadig større grad, blant annet fordi store selskaper har utarbeidet langt strengere rutiner. De vanligste metodene er uønskede katalogoppføringer, annonsesvindel, domenesvindel og fiktive fakturaer og falske krav generelt. Her er en gjennomgang:
Katalogsvindel
Kataloghaier lever av å lure virksomheter til å inngå verdiløse kontrakter eller selge tjenester som ingen trenger. Oftest bruker de en av disse metodene, eller en lignende variant:
– De tar kontakt på telefon og sier noe à la «du har vært her siden i forfjor og hatt god respons, så du vil vel fortsette til neste år»?
Mange godkjenner derfor fortsatt oppføring muntlig, noe som blir lettere av at selgeren presenterer seg med et firmanavn som ligner på kjente kataloger som f.eks. gulesider.no eller 1881.no
– De ringer for å kontrollere at informasjonen de har om bedriften din er korrekt; enkel info som de finner ved å google eller sjekke websidene.
Når man bekrefter at dette stemmer, har de fått muntlig «godkjennelse» på kjøp av oppføring i en ikkeeksisterende eller verdiløs nettkatalog
– De sender ut skjema der en blir bedt om å korrigere opplysninger. I teksten har de lagt inn en feilopplysning eller to, for slik å lure deg til å rette opp feilen før du sender skjemaet tilbake.
Med ørliten skrift står det et eller annet sted at signering og innsendelse vil bety bestilling av oppføring på en verdiløs nettkatalog som enten ikke finnes, eller som ingen bruker
Annonsesvindel
Denne metoden minner om fremgangsmåten ved katalogsvindel: Bedriften blir kontaktet med forespørsel om man ønsker videre annonsering, hvorpå den som blir oppringt som oftest vil si nei fordi de aldri har hørt om firmaet eller annonseproduktet til den som ringer. Da sender selgeren et skjema som må signeres og returneres, for slik å ha dokumentasjon på at avtalen blir avsluttet. På skjemaet står det gjerne med store bokstaver ting som skal forsterke inntrykket av troverdighet, f.eks. dato for når denne konkrete annonseavtalen opphører.
I realiteten er skjemaet bestilling av en ny avtale, med info om både avtalens lengde og pris – noe som står med knøttsmå bokstaver som offeret ikke legger merke til.
Domenesvindel
Dette går ut på å lure bedriftseiere til å kjøpe det samme domenenavnet de alt har, men da med en annen endelse enn .no (f.eks. .com/.net/.biz/etc). «Domeneselskapet» lyger gjerne om at de har blitt kontaktet av en kunde som ønsker å kjøpe domenenavnet ditt med alternativ endelse, at de kan komme til å bruke det til pornografi eller ulovligheter, men at du får tilbud om å kjøpe først – oftest til hårreisende priser.
Ikke la deg lure av fakturaer med hårreisende priser.
Et tilleggsproblem med denne varianten er at svindelbedriften ofte kjøper domenet for så å videresende trafikken mot din virkelige webside. Dette gjør det mer komplisert å bestride kravet, fordi dette «beviser» at du har fått produktet de har lurt deg til å kjøpe.
Fiktive fakturaer og falske krav
Her sender svindlere ut falske fakturaer til et stort antall firmaer de aldri har vært i kontakt med før, og satser på at mottakerne betaler ved en feil. Den ene varianten er falske fakturaer med betalingskrav, og dette er forbudt. Den andre er utsendelse av tilbud forkledd som faktura, og med ferdig utfylt giroblankett. Her står det godt gjemt og med liten skrift at dette er et tilbud og at betaling er frivillig, og da er det ikke lovbrudd – selv om det i mange tilfeller kan stride mot markedsføringsloven. Det er denne siste varianten som dominerer i dag.
Noen fornuftige forholdsregler
- Les alt med liten skrift
- Ikke oppgi sensitiv informasjon, og vær varsom før du klikker på lenker – disse kan gå til websider med løsepengevirus
- Ikke si ja til noe som helst på telefon. Be alltid om at de sender tilbud skriftlig, og sjekk firmaet svært grundig
Har skaden allerede skjedd?
Hvis du avslører en falsk faktura: ikke betal!
Mange betaler fordi de frykter inkasso og betalingsanmerkninger, eller fordi de bare vil ha saken ut av verden og slippe krangling og stress. Det er dette svindlerne lever av.
Får du faktura på en avtale/tjeneste som enten er falsk eller du føler deg lurt inn i, kontakt selgerbedriften og forklar hvorfor du mener kravet er feil.
Bestrid kravet.
Blir du ignorert og saken går til inkasso: Send et brev til både selgerbedriften og inkassoselskapet, og bestrid både avtalen og betalingskravet. Hvis du kan dokumentere at du har bestridt kravet skriftlig (og innvendingene dine ikke er åpenbart grunnløse), blir kravet definert som «omstridt». I så fall kan det ikke drives inn som ordinær inkasso – da skal hele prosessen fryses, og oversendes forliksrådet for rettslig behandling. I så fall trenger du ikke å frykte eksploderende omkostninger i form av salær og renter eller betalingsanmerkninger, selv om mange likevel prøver seg med trusler og skremselspropaganda.
Anmeld bedriften til politiet.
Anmeld deretter bedriften til politiet, få kopi av anmeldelsen, og send den til svindelselskapet. Forbrukerrådet har mer informasjon om dette, og Markedsrådet har kompetanse på eventuelle brudd på markedsføringsloven. For generelle spørsmål, ta kontakt med Finanstilsynet.
Med det ønskes en god og svindelfri sommer!
