Kostnadene ved å ha arbeidstakere er langt høyere enn kun den avtalte årslønnen, men hva blir egentlig den reelle kostnaden og hvordan kommer man frem til den?
Nyttig å vite ved ansettelser, fastsettelse av egen timepris, budsjettarbeid eller kalkulasjon. I artikkelen om hva du bør tenke på ved ansettelser nevnte vi et påslag på 30-40% av grunnlønnen, men hvordan kommer man frem til dette?
Under finner du en oversikt over alle de vanlige tilleggene som skal med i regnestykket dersom du vurderer å ansette.
Lønnsrelaterte kostnader
En del kostnader kan henføres direkte til den enkelte ansattes lønnskostnad, slik som feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og lovpålagte forsikringer, vi starter derfor med disse.
Den ansatte i vårt eksempel har 550 000 kroner i lønn, men hva blir den reelle kostnaden? Her er alt som kommer i tillegg.
Feriepenger
Alle ansatte har i henhold til norsk lov rett på minimum 4 uker og 1 dag feriepenger og 10,2% feriepenger, og disse beregnes av bruttolønnen. En bruttolønn på f.eks. 550 000 gir en ansatt rett på 56 100 kroner i feriepenger (550 000 x 0,102).
56 100 kroner i feriepenger.
Pensjonskostnader
Obligatorisk tjenestepensjon er lovpålagt, og denne krever at arbeidsgiver skal sette av minimum 2 % av bruttolønnen mellom 1 og 12 G for arbeidstakerne. Fremdeles med utgangspunkt i en ansatt med 550 000,- i bruttolønn, så blir regnestykket: (550 000 – 99 858 (altså 1G)) x 2% =
9003 kroner i pensjonskostnader.
Yrkesskadeforsikring
Arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Prisen vil variere mellom ulike forsikringsselskaper blant annet avhengig av bransje, risiko, antall ansatte, spesialavtaler etc, men et gjennomsnittsanslag Altinn operererer med i diverse beregninger er 3000 kroner per ansatt per år.
3000 kroner i yrkesskadeforsikring.
Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgivere betaler en avgift til staten, og denne varierer fra 0 % til 14,1 % avhengig av hvilket geografisk område i landet bedriften opererer i. I byer og bynære strøk er satsen på 14,1 %, som er arbeidsgiveravgiften du må betale i f.eks. Oslo eller Bergen . arbeidsgiveravgift betales både av lønn, feriepenger , samt av pensjonskostnader fordi dette regnes som et «frynsegode» og en del av arbeidstakers inntekt.
Merk at de månedlige lønnsutbetalingene beregnes ut fra avtalt lønn på 550 000 som blir 45 833 (550 000/12), men at man ikke betaler ut lønn i feriemåneden. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift for lønnskostnader blir dermed 504 166 (550 000 – 45 833), som gir oss disse beregningene:
- Arbeidsgiveravgift av lønn: 504 166 x 14,1% = 71 087
- Arbeidsgiveravgift av feriepenger: 56 100 x 14,1%= 7 910
- Arbeidsgiveravgift av pensjon: 9003 x 14,1%= 1 269
Dermed får man:
80 266 kroner i arbeidsgiveravgift.
Reell lønnskostnad
Her er hele regnestykket:
- Lønnskostnader: 504 166
- Feriepenger: 56 100
- Pensjonssparing: 9003
- Forsikring: 3000
- Arbeidsgiveravgift: 80 266
Den reelle kostnaden for deg hvis du ansetter en person i småforetaket ditt og tilbyr en lønn på 550 000, blir altså på 652 535 kroner.
Disse kostnadene er ikke med
Mens kostnadene nevnt over er direkte relatert til lønnskostnaden, finnes det også en rekke kostnader av indirekte karakter.
Disse har vi ikke tatt med i oppstillingen over, da de vil variere fra bedrift til bedrift, men det er veldig viktig at du tar de med i ditt regnestykke.
Eksempler på slike kostnader kan være:
- Kostnader til opplæring
- Kontorkostnader som utstyr og inventar, eventuelt leie av kontor
- Annet utstyr som PC og mobiltelefon
- Sosiale kostnader til julebord eller lignende
- I mange tilfeller dekker arbeidsgiver telefon og internett for den ansatte
- Eventuelt andre frynsegoder som trening eller fri avis
- Eventuelt arbeidsklær og annet utstyr
- Eventuelt arbeidsbil
Din egen timepris
Forholdene over er det også verdt å ta i betraktning når du skal prissette egen kompetanse, f.eks. hvis du jobber som selvstendig konsulent. Timesatsen er selvsagt primært basert på det noen er villig til å betale for innholdet i hodet ditt.
Men dersom du jobber i et marked med sterk konkurranse og du må vurdere å ta deg mindre betalt enn du ønsker, kan det være lurt å ha i bakhodet hva timesatsen din skal dekke.
