Alle bedrifter er avhengige av å få betalt for varer og tjenester, men dessverre hender det at kunder ikke gjør opp for seg.
Småbedrifter og enkeltpersonforetak rammes oftere enn store selskaper når kunder ikke betaler. Ofte skyldes det svakere rutiner for fakturering, nærere forhold til kundene fordi man ikke vil virke for streng, eller at innkreving tar tid og koster penger.
Sinne og trusler hjelper lite. Følg heller riktig prosess fra start til slutt.
Inkasso steg for steg
Inkasso er strengt regulert i inkassoloven og forskrifter. Følger du reglene, fremstår du profesjonell og ryddig og øker sjansen for å få betalt.
1: Påminnelse og purring
Når en faktura ikke betales ved forfall, bør du starte med en vennlig påminnelse. Mange ganger er det snakk om en ren forglemmelse.
Hvis du velger å sende purring med gebyr, må du følge reglene. Det må ha gått minst 14 dager etter forfall, fristen for betaling må settes til minst 14 nye dager, og purringen må sendes skriftlig.
I 2026 er purregebyret fastsatt til 38 kroner.
Forsinkelsesrente
Fra dagen etter forfall kan du beregne forsinkelsesrente. Satsen fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår, og i 2026 er den mellom 12 og 12,5 prosent per år. Se oppdatert oversikt hos Regjeringen.
Standardkompensasjon
Ved krav mot bedriftskunder eller offentlig sektor kan du i stedet for purregebyr kreve en standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.
I 2026 er satsen mellom 460 og 470 kroner avhengig av halvår.
2: Inkassovarsel
Inkassovarsel må sendes før kravet kan overføres til inkasso.
Varselet skal være skriftlig, merkes «Inkassovarsel» eller «Varsel om inkasso», og gi minst 14 dagers betalingsfrist.
Det skal tydelig fremgå hva kravet gjelder, beløpets størrelse og konsekvensene dersom kunden ikke betaler. I 2026 kan du kreve 38 kroner i gebyr for et inkassovarsel.
Selv om du kan sende varsel allerede dagen etter forfall, anbefales det å gi kunden mulighet til å gjøre opp først. Dette øker sjansen for å bevare et godt kundeforhold.
Dersom kravet bestrides, kan du normalt ikke sende det til inkasso uten en dom i forliksrådet.
3: Inkasso (egen eller via byrå)
Du kan håndtere saken selv, egeninkasso, eller overlate den til et inkassobyrå.
Mange småbedrifter velger byrå for å spare tid. Byrået tar seg av videre innkreving og beholder gebyrene.
Hvis du velger å gjøre det selv, må du sende en betalingsoppfordring. Denne kan først sendes 14 dager etter inkassovarselet, og den skal ha minst 14 dagers betalingsfrist.
I 2026 er gebyret for en betalingsoppfordring 105 kroner.
4: Tvangsfullbyrdelse
Hvis kunden fortsatt ikke betaler, kan saken tas til namsmannen. De fleste saker løses i forliksrådet før det går så langt, men i siste instans kan tvangsfullbyrdelse gjennomføres. Les mer hos Politiet.
Å ende i rettsapparatet er både tidkrevende og kostbart. Dialog er som regel den beste løsningen.
Tips for å unngå betalingsproblemer
Det er alltid bedre å forebygge enn å håndtere utestående krav i etterkant. Med gode rutiner kan du redusere risikoen for både purring og inkasso.
Ha klare fakturarutiner: Send faktura raskt etter levering. Jo lenger du venter med utsendelse, desto større er sjansen for forsinket betaling.
Vær tydelig på vilkår: Oppgi forfallsdato, renter og eventuelle gebyrer allerede i tilbud og kontrakter. Da vet kunden hva som gjelder, og du slipper misforståelser i etterkant.
Kjenn kunden din: Nye kunder bør kredittsjekkes før du tar på deg større oppdrag. Det kan også være lurt å avtale delbetaling hvis du ser at prosjektet innebærer en risiko.
Krev forskuddsbetaling ved behov: For nye kunder, større beløp eller prosjekter med lang varighet er det ofte trygt å be om forskudd eller en avtale om delbetaling. Da reduserer du risikoen hvis kunden skulle misligholde.
Jo bedre struktur du har på fakturering og oppfølging, desto mindre tid og penger risikerer du å bruke på purringer og inkasso senere.
Sist oppdatert: januar 2026. Husk å alltid kontrollere gjeldende satser og regler hos offentlige kilder.
