Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

pensjonssparingSom selvstendig næringsdrivende må du ta ansvar for sparing selv, men hva innebærer egentlig det og hva er lurt å gjøre? Her er en kjapp gjennomgang av de viktigste alternativene.

Nils Lavik for jithomassen.no

Etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kom, ble arbeidsgivere pålagt å etablere en egen pensjonsordning for sine ansatte (i tillegg til ordinær alderspensjon fra Folketrygden). Driver du eget firma må du derimot nøye deg med folketrygdsutbetalingene når du slutter å jobbe, med mindre du skaffer deg en supplerende pensjonsordning på egen hånd.

Du må spare selv

Sjekk med Navs kalkulator hva du ligger an til å få i pensjon hvis du kun har dekning fra Folketrygden, men veldig grovt forenklet kan man si at de fleste vil måtte klare seg på omtrent halvparten av det de tidligere hadde i inntekt. Vil du ha høyere pensjonsutbetalinger enn dette, må du altså spare selv.

Egen pensjonssparing kan være så mangt. Man kan f.eks. legge seg opp penger gjennom vanlige bankinnskudd, aksjer eller rentefond.

Når det gjelder pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende som gir skattefordel, så finnes det to alternativer:

Frivillig innskuddspensjon ble opprettet samtidig med OTP-loven i 2006, som ga mulighet også for næringsdrivende til å ha en skattefavorisert innskuddspensjonsordning. I 2017 ble individuell pensjonssparing (IPS) innført som et supplement.

Frivillig innskuddspensjon

Her blir beløpet du sparer trukket fra næringsinntekten før skatten beregnes. Du kan spare opp til seks prosent av lønn mellom 1 og 12 G, som per i dag (februar 2020) ligger mellom 99 858 kroner og 1 198 296 kroner. Dette innebærer at du maksimalt kan spare i underkant av 63 000 kroner i året til innskuddspensjonsordningen din.

Sparingen kan du så trekke fra som kostnad i foretaket (fradrag i næringsinntekt). Du vil da få en skattebesparelse på inntil halvparten av sparingen. Uttak kan først starte det året du fyller 62, og de må løpe til du blir 77.

Hele innskuddspensjonsloven finnes på Lovdata.no

Individuell pensjonssparing (IPS)

Med denne ordningen kan man spare inntil 40 000 kroner i året og få fradrag i alminnelig inntekt for innskuddet. En får da skattereduksjon det året sparingen foretas, men må betale skatt når pengene utbetales på et senere tidspunkt.

Det er ikke noen øvre grense for total sparing, og utbetalingen fra en IPS-avtale trenger ikke starte fra det tidspunktet en pensjonerer seg. Men den kan tidligst starte fra det året man blir 62, skal skje over minst ti år, og minst til en fyller 80 år.

Finansportalen.no kan du lese mer om IPS-ordningen. Der ligger også en jevnlig oppdatert oversikt over selskaper som tilbyr dette spareproduktet, samt hvor store gebyrer de tar.

Hvilket sparingsalternativ er mest gunstig?

Skatt er komplisert, og det vil være en rekke faktorer som avgjør hva som gir størst skattefordel i akkurat ditt tilfelle. Dersom du har høy næringsinntekt, er innskuddspensjon som tommelfingerregel et gunstig alternativ. Grunnen til dette er at personinntekt som er høyere enn 7,1 G (708 992 kr per februar 2020) ikke gir opptjening i Folketrygden. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av inntekten i en innskuddspensjon, og man vil få et fordelaktig fradrag fordi skattesatsen er høyere jo mer man tjener.

Med inntekt lavere enn ca. 7,1 G bør en sannsynligvis heller vurdere å plassere sparepengene i en IPS-ordning.

Skattebetalerforeningen.no finner du et utregningseksempel på hvilke utslag sparing som henholdsvis innskuddspensjon eller i IPS gir avhengig av inntektsnivå.

Var denne informasjonen nyttig? Del den med noen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar