Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Som selvstendig næringsdrivende må du ta ansvar for pensjonssparing selv, men hva innebærer det og hva er lurt å gjøre? Her er en kjapp gjennomgang av de viktigste alternativene.

Etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kom, ble arbeidsgivere pålagt å etablere en egen pensjonsordning for sine ansatte, som betyr at de får en ekstra utbetaling av pensjon i tillegg til ordinære utbetalinger fra Folketrygden.

Men OTP gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende, derfor bør du spare på egenhånd.

Ulike typer pensjonssparing

Pensjonssparing kan være så mangt. Man kan legge seg opp penger gjennom vanlig bankinnskudd, kjøpe aksjer og rentefond, eller man kan investere i eiendom eller kryptovaluta, alt etter hvilke preferanser man har.

Når det gjelder pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende som gir skattefordel, så har man to alternativer:

(1) Frivillig innskuddspensjon gir mulighet også for næringsdrivende til å ha en skattefavorisert innskuddspensjonsordning tilsvarende OTP.

(2) Individuell pensjonssparing (IPS) ble innført i 2017 som et supplement både næringsdrivende og ansatte kan benytte seg av.

Frivillig innskuddspensjon

Her blir beløpet du sparer trukket fra næringsinntekten før skatten beregnes. Du kan spare opp til seks prosent av lønn mellom 1 og 12 G, som per i dag (februar 2020) ligger mellom 99 858 kroner og 1 198 296 kroner.

Dette innebærer at du maksimalt kan spare i underkant av 63 000 kroner i året til innskuddspensjonsordningen din.

Sparingen kan du så trekke fra som kostnad i foretaket (fradrag i næringsinntekt). Du vil da få en skattebesparelse på inntil halvparten av sparingen.

Uttak kan først starte det året du fyller 62, og de må løpe til du blir 77.

Hele innskuddspensjonsloven finnes på Lovdata.no

Individuell pensjonssparing (IPS)

Med denne ordningen kan man spare inntil 40 000 kroner i året og få fradrag i alminnelig inntekt for innskuddet. Man får skattereduksjon det året sparingen foretas, men må betale skatt når pengene utbetales på et senere tidspunkt.

Utbetalingene kan tidligst starte fra det året man blir 62, og skal skje over minst ti år og minst til en fyller 80 år.

Finansportalen.no kan du lese mer om IPS-ordningen. Der ligger også en jevnlig oppdatert oversikt over selskaper som tilbyr dette spareproduktet, samt hvor store gebyrer de tar.

Hvilket sparingsalternativ er mest gunstig?

Skatt er komplisert, og det vil være en rekke faktorer som avgjør hva som gir størst skattefordel i akkurat ditt tilfelle.

Dersom du har høy næringsinntekt, er innskuddspensjon som tommelfingerregel et gunstig alternativ.

Grunnen til dette er at personinntekt som er høyere enn 7,1 G (708 992 kr per februar 2020) ikke gir opptjening i Folketrygden. Over denne grensen kan det settes av en høyere prosentandel av inntekten i en innskuddspensjon, og man vil få et fordelaktig fradrag fordi skattesatsen er høyere jo mer man tjener.

Med inntekt lavere enn ca. 7,1 G bør en sannsynligvis vurdere å plassere sparepengene i en IPS-ordning.

Skattebetalerforeningen.no finner du et utregningseksempel på hvilke utslag sparing som henholdsvis innskuddspensjon eller i IPS gir avhengig av inntektsnivå.

Hva blir min pensjon fra Folketrygden?

Pensjonssparing i form av ordningene over kommer altså i tillegg til pensjonen du tjener opp ved betale skatt av din næringsinntekt. 

Sjekk med Navs kalkulator hva du ligger an til å få i pensjon hvis du kun har dekning fra Folketrygden. Veldig grovt forenklet kan man si at de fleste vil måtte klare seg på omtrent halvparten av det de tidligere hadde i inntekt.

Hva er pensjonskonto?

Pensjonskonto innføres fra 2021 og gjelder for ansatte i private bedrifter (og ikke for næringsdrivende).

Det kan likevel være greit å vite litt om dette for næringsdrivende, siden mange har en jobb i tillegg, eller har vært ansatt tidligere.

Ordningen gir ansatte bedre oversikt og kontroll over pensjonssparingen ved at ulike innskuddspensjonsordninger fra tidligere arbeidsgivere samles på ett sted og man kan velge leverandør selv, fremfor at arbeidsgiver velger for deg.

Pensjon fra første krone

Fra 2023 (og kanskje tidligere) vil dessuten pensjonskonto bli aktuelt for enda flere. Dette fordi pensjon fra første krone er vedtatt, som vil si at også deltidsansatte med lav stillingsprosent skal inngå i bedriftens pensjonsordning. Slik regelverket er i dag må man være ansatt i minst 20% stilling.

Dette er gode nyheter for mange med næringsdrivende med en deltidsjobb ved siden av.

Skrevet av Nils Lavik
Seniorrådgiver innen forretningsutvikling med mastergrad i foretaksøkonomi. Deler engasjert sin kunnskap om vilkår og muligheter for småbedrifter og de som ønsker å vokse videre.

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar

jithomassen.no benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer