Med lav rente på innskudd og store svingninger i aksjemarkedet er det mange som flytter penger fra bank til aksjer, fond eller lignende, i den hensikt å få bedre avkastning. Det gjelder både privatpersoner, enkeltpersonforetak og små aksjeselskaper (investeringsselskaper).
Jan Thomassen for jithomassen.no
Vi skal ikke i denne artikkelen prøve å fortelle deg hvordan du kan oppnå store gevinster på aksjehandel. Det overlater vi til banker og meglere som driver med det. Men vi vil prøve å forklare litt hvordan slike investeringer skal behandles i regnskapet, og hvordan utbytte, gevinster og tap behandles skattemessig.
Investering i aksjer som privatperson
Først vil vi nevne at for privatpersoner og enkeltpersonforetak er både utbytte og gevinster skattepliktig, og aksjetap fradragsberettiget.
Oppretter du en personlig aksjesparekonto kan du riktignok utsette denne beskatningen ved å beholde midlene på kontoen, men uttak fra aksjesparekonto (portefølje) behandles på samme måte som utbytte fra enkeltaksjer eller fond.
Fritaksmodellen for aksjeselskaper
Eier du derimot slike investeringer i et aksjeselskap gjelder fritaksmodellen. Den kommer til anvendelse når et aksjeselskap eier aksjer i selskaper hjemhørende i land innenfor EØS området.
Da er inntekter som nevnt ovenfor skattefrie for aksjeselskapet, og aksjetap er ikke fradragsberettiget.
Aksjeinvesteringer utenfor EØS er ikke med i fritaksmodellen, og utløser skatteplikt for aksjeselskapet på samme måte som for privatpersoner og enkeltpersonforetak, og på samme måte som for andre inntekter og kostnader.
Skattefrie inntekter?
Det at aksjeselskapet ditt gjennom fritaksmodellen kan motta skattefrie inntekter (utbytte og gevinster), betyr ikke at du som aksjonær fritt kan forsyne deg av disse inntektene uten å betale skatt.
Inntektene er skattefrie bare så lenge de blir værende i aksjeselskapet.
De kan selvsagt brukes til å dekke alle typer kostnader i selskapet, eller til å investere i nye aksjer eller andre eiendeler. Men dersom du tar penger ut av selskapet – enten som lønn eller utbytte – må du skatte av dette på vanlig måte, som ansatt eller aksjonær. Les mer om dette lenger ned.
Hvis du ikke har behov for å ta ut penger fra aksjeselskapet til privat bruk, kan det være en god idè å benytte selskapet som en «sparebørse». Du slipper beskatning på slike «skattefrie inntekter» så lenge du ikke tar pengene ut av selskapet.
Ideelt sett, hvis vi kun tenker skatt, så er det mest fordelaktig å eie aksjer privat hvis det blir tap. Da får du i alle fall skattefradrag for tapet. Men hvis det blir store utbytter og/eller gevinst, er det kanskje mest fordelaktig at aksjene eies i et aksjeselskap. Da får du skattefrie inntekter inn i selskapet.
Bokføring av aksjekjøp
La oss si at du har et lite aksjeselskap med noe ledig kapital som du vil kjøpe aksjer for. Hvis dette er kortsiktige investeringer (f.eks. børsnoterte aksjer eller andeler) aktiverer du kostprisen i regnskapet på konto 1810 Markedsbaserte aksjer, klassifisert i balansen som kortsiktige omløpsmidler i årsregnskap og næringsoppgave.
Man skiller mellom kortsiktige og langsiktige aksjeinvesteringer.
Kjøper du aksjer som du ønsker å beholde lenge, f.eks. som en strategisk plassering eller aksjer innen samarbeidende selskaper/evt. bransje, velger du konto 1350 Investeringer i aksjer og andeler, klassifisert som langsiktige anleggsmidler.
Dersom du kjøper aksjer både i selskaper innenfor og utenfor EØS landene, kan det være en fordel å skille aksjene på kontonivå, f.eks opprett konto 1811 (eller 1351) for aksjer utenfor EØS. Du bør altså ta stilling til i hvilket land selskapet du har kjøpt aksjer i er hjemhørende.
Dette fordi aksjekjøp i Norden, EU eller et annet EØS-land er innenfor fritaksmodellen, mens utenfor, f.eks. USA, Sveits, Bermuda, Caymen Island etc., gjelder andre regler for beskatning av utbytte, gevinster og tap. Landkoden står vanligvis foran aksjenummeret. Du finner hvilke land som er innenfor EØS ved et enkelt søk på nettet.
Om du ikke skiller investeringene innenfor og utenfor EØS ved bokføring av aksjekjøpet, må du likevel foreta dette skille når du kommer til årsoppgjøret, og skal inntektsføre evt. utbytte, gevinster og tap.
Bokføring av aksjeutbytte
Når du mottar utbytte på aksjene bokføres dette som en finansinntekt på konto 8071 Aksjeutbytte fra norske foretak, eller konto 8073 Aksjeutbytte fra utenlandsk foretak, innenfor fritaksmodellen.
I kontoplanen til Fiken er det også egen konto 8074 for aksjeutbytte fra utenlandsk foretak utenfor fritaksmodellen.
Bokføring av aksjesalg
Når du selger aksjer bokfører du kostprisen til kredit på den kontoen i balansen der du aktiverte aksjeinvesteringen (aksjekjøpet).
Differansen mellom salgsprisen fratrukket salgsomkostninger, og opprinnelig kostpris inkludert kjøpsomkostninger blir enten gevinst eller tap.
Gevinst bokfører du enten på konto 8077 Gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor fritaksmodellen, eller konto 8078 Gevinst ved realisasjon av aksjer utenfor fritaksmodellen. (Tilsvarende for tap: konto 8177 Tap ved realisasjon av aksjer innenfor fritaksmodellen, eller konto 8178 Tap ved realisasjon utenfor fritaksmodellen.)
Beskatning og utfylling av skattemelding
Alt utbytte, gevinster og tap skal være med i næringsoppgaven RF-1167 som sendes til Skatteetaten sammen med skattemeldingen, uansett om det kommer fra aksjer innenfor eller utenfor fritaksmodellen.
Og det skal i tillegg korrigeres/(tilbakeføres) på side 4 i næringsoppgaven:
- 1) Utbytte tilbakeføres under Fradrag i felt 0815
- 2) Gevinst ved realisasjon i aksjer tilbakeføres under Fradrag i felt 0833.
- 3) Tap ved realisasjon av aksjer bli det tilbakeført under Tillegg i felt 0633.
Så langt behandles altså dette som om alt utbytte, gevinster og evt. tap gjelder aksjer innenfor fritaksmodellen: både inntekter og evt. tap nøytraliseres før du kommer frem til skattepliktig næringsinntekt/evt. underskudd nederst i skjema.
Dersom du har hatt utbytte, gevinst eller tap utenfor fritaksmodellen må du fylle ut et eget skjema, RF-1359 hvor du spesifiserer disse postene i to kolonner for hver aksjepost: innenfor eller utenfor fritaksmodellen.
- 4) Sum skattepliktig utbytte føres opp på RF-1167 (side 4) under Tillegg post 0652 Skattepliktig utbytte på aksjer.
- 5) Sum skattepliktig gevinst føres opp i felt 0650 Skattepliktig gevinst fra RF-1359
- 6) Sum skattepliktig aksjetap føres opp under Fradrag felt 0850 Fradragsberettiget tap fra RF-1359.
Tre ganger i næringsoppgaven
Dette kan virke noe forvirrende, men skattepliktige inntekter og fradragsberettiget tap vedr. aksjer utenfor EØS området skal altså føres opp tre ganger i næringsoppgaven:
- Først som vanlig finansinntekt/(kostnad) sammen med øvrige inntekter og kostnader, så
- tilbakeføring sammen med øvrige «skattefrie poster», så
- ny endelig, skattepliktig oppføring.
Så en liten ting til: Aksjeselskapet får skattemessig fradrag for alle kostnader til drift av selskapet, f.eks. regnskapsføring, revisjon, renter etc, selv om det kun driver med aksjehandel og kun har skattefrie inntekter.
Derfor er det innført en regel som sier at 3 % av netto skattefritt utbytte skal beskattes
- 7) Dette føres opp i RF-1167 (side 4) under Tillegg post 0653.
Hvis du f.eks. har fått kr. 5000 i utbytte fra Norsk Hydro, skal du føre opp kr. 150 i denne posten.
Komplisert?
Fortvil ikke, regnskapsfører eller revisor kan hjelpe deg med utarbeidelse av næringsoppgaven.
Utbytte eller lønn
Mange lurer på hva som lønner seg, enten å ta ut utbytte eller lønn fra et aksjeselskap. Det er det ikke noe fasitsvar på da det kommer an på flere ulike forhold. Men det er en viss forskjell i beskatningen:
Utbytte beskattes kun som alminnelig inntekt (p.t. 22 %). Men i takt med reduksjonen i den nominelle skattesatsen på alminnelig inntekt de siste årene, fra 28 % til 22 % i dag, har myndighetene funnet på at utbytteskatten i realiteten ikke skal reduseres.
Derfor er det innført en regel om at skattepliktig utbytte først skal multipliseres med en faktor som i dag er 1,44, slik at skattegrunnlaget blir utvidet. Hvis du tar ut 100 000 i utbytte blir det beregnet utbytteskatt av 144 000, d.v.s. kr. 31.680 i skatt. Altså blir reell skattesats 31,68 %. Dette er gjort for at det skal være tilnærmet lik beskatning mellom lønn og utbytte. Men utbytteskatten gir ingen private goder som f.eks. trygderettigheter eller pensjonspoeng. Det gjør du derimot av lønn.
Lønn beskattes også som alminnelig inntekt med 22 %. Men i tillegg må du som lønnsmottaker betale trygdeavgift med 8,2 % av brutto lønn. På toppen av dette kommer en trinnskatt som starter med 1,9 % ved lønn på 180 800 (trinn 1), og øker trinnvis til 16,2 % ved lønn på over 999 550 (trinn 4).
For de fleste som har valget mellom lønn og utbytte, vil det være fornuftig å ta ut lønn inntil samlet årslønn er like under innslagspunktet for nest øverste trinnsats på 639 750 (trinn 3). Lønn over dette nivået utløser trinnskatt på 13,2 %. Deretter må du gjerne ta ut så mye utbytte som er forsvarlig. Ellers må du kanskje ta i betraktning at lønn utløser arbeidsgiveravgift for aksjeselskapet. Dette er ingen skatt, men en fradragsberettiget kostnad.
I denne artikkelen kan du lese mer om forskjellen på lønn og utbytte, med eksempler på skatteberegning for ulike beløpsalternativer.
