Kryptovaluta har eksistert helt siden Bitcoin ble lansert i 2009, men i løpet av 2017 har verdistigningen og oppmerksomheten nådd nye høyder. Mange tror dette er en boble som kommer til å sprekke mens andre mener vi ser begynnelsen på en revolusjon av pengesystemet, for meg som regnskapsfører kan det bety slutten.

Kryptovaluta og blokkjede-teknologi

Kryptovaluta er en digital valuta basert på krypteringsteknologi som gjør transaksjonene raskere, sikrere og mer eller mindre anonyme. Blokkjede-teknologien som ligger bak består av datablokker med informasjon som oppdateres og kobles mot hverandre fortløpende.

Informasjonen lagres i et nettverk bestående av flere datamaskiner som både validerer data og sørger for at man har en fortløpende oppdatert oversikt over alle transaksjoner, omtrent som et regnskap som fører seg selv helt automatisk (mot en felles hovedbok), uten involvering av en tredjepart.

Mange mener dette er fremtidens teknologi og ikke bare når det kommer til valuta. Teknologien kan brukes på flere andre områder, nær sagt alle steder hvor man har behov for lagring av data og oppdaterte registre med informasjon.

 

Fremtidsutsikter

Det sies at blokkkjede-teknologien er den største teknologiske nyvinningen siden internett, så det er ingen overraskelse at det investeres mye i selskaper som utvikler denne teknologien for tiden. Industri og offentlig forvaltning kan bli neste steg i blokk-kjeden, etter bankvesenet.

 

I en økonomi som blir stadig mer global og effektiv, er det et paradoks at det skal ta flere dager å gjøre en utenlandsbetalig, og at det ikke kjøres banktransaksjoner på kvelder og i helgene. Med Bitcoin tar en transaksjon 1 minutt, mens det med Ethereum bare tar noen få sekunder. Og man kan gjøre betalinger hele uken, 24 timer i døgnet.

 

Transaksjonstiden er bare en av flere faktorer som taler for at kryptovaluta er fremtiden, men om det er sant betyr det også slutten for andre aktører, som for eksempel de tradisjonelle bankene. Til forskjell fra dagens valuta, er kryptovaluta desentralisert og ikke eid av en nasjonal sentralbank, noe som kan forandre finans- og pengemarkedet for all fremtid, og samtidig medføre politiske konsekvenser.

 

Verdistigning på kryptovaluta

Siden Bitcoin ble lansert i 2009 har det vært både opp- og nedturer, men oppturene har alltid tatt igjen de små fallene og skutt verdien mot nye høyder, helt til dags dato. I løpet av 2017 har verdistigningen til Bitcoin vært helt eksepsjonell.

 

Tidlig i januar bikket verdien på èn Bitcoin 1000 USD, og i juni var vi på 2500 USD. I løpet av høsten eksploderte det og i midten av desember er en Bitcoin verdt 20 000 USD (i prosessen med å skrive denne artikkelen, som var i kladdemodus i en snau uke, måtte jeg endre fra 18 til 19 til 17 til 18 til 16 til 18 til 19 til 20 000 USD).

 

Boble eller bærekraftig?

Den enorme verdistigningen er også en av årsakene til at mange omtaler dette som en boble, og som alle vet så sprekker bobler før eller senere. Kryptovaluta har høy volatilitet, som vil si at verdien svinger mye både opp og ned.

Spørsmålet er om dette skyldes en vekstfase for en teknologi som er så grensesprengende at den ikke følger et vanlig mønster, eller om prisveksten drives av spekulanter og omtale som øker verdien til et urealistisk høyt nivå.

Bitcoin og kryptovaluta sammenlignes ofte med den såkalte “dot.com-boblen” som sprakk ved årtusenskiftet. Da hadde man hatt store investeringer i internett-selskaper gjennom flere år, drevet av det som viste seg å være urealistiske forventninger. Da boblen sprakk gikk flere av selskapene konkurs.

Selv om det finnes likheter mellom kryptovaluta og denne typen bobler, så er det også mange forskjeller. Og  kommer det en korreksjon i markedet, så gjenstår det å se hvor hardt den vil ramme og hva som skjer på lengre sikt. Av dot.com selskapene som overlevde så finnes det flere som gjorde det veldig bra etter at de kom seg på bena igjen, slik som Amazon, Google og eBay.

Jeg vet ikke hva som skjer med kryptovaluta, men det blir spennende å se hva 2018 bringer. Med tanke på potensialet til blokkjede-teknologien ser det lyst ut for kryptovaluta på generalt plan, men om det er Bitcoin eller en annen type som er ledende om noen år, det er verre å spå.

Både jeg og andre økonomer burde følge denne utviklingen tett, regnskapsførere og revisorer er nemlig den første yrkesgruppen som blir overflødige i en økonomi med kryptovaluta.

 

Ulike kryptovaluta

Det finnes mange ulike typer kryptovaluta, som alle har litt forskjellige egenskaper. Forskjellene kan være både av teknologisk og ideologisk art. Her er en liten oversikt over noen av de største kryptovalutaene vi har i dag.

Bitcoin

Den suverent mest kjente og omsatte, noe som er ganske naturlig siden Bitcoin var først ute og på mange måter har banet veien for alle de andre. Grunnlagt i 2009 av en gruppering som kaller seg Saitoshi Nakamoto, og utgjør i dag “gullstandarden” innenfor kryptovaluta, som alle andre måles opp mot. Teknologien er ikke lenger suveren da nyere kryptovaluta har utviklet konseptet videre, men merkevaren Bitcoin er mer kjent enn alle de andre til sammen, inkludert begrepet “kryptovaluta” i seg selv.

Ethereum

Nest størst etter Bitcoin og og av mange omtalt som “den neste Bitcoin”. Oprettet i 2013 av programmereren Vitalik Buterin. Basert på samme blokkjede-teknologi som Bitcoin, men med flere oppdateringer, blant annet en støtte for såkalte “smarte kontrakter”, som er en sikrere og mer effektiv måte å inngå kontrakter på.

Litecoin

Inspirert av Bitcoin og lansert av tidligere Google ansatt, Charlie Lee, i 2011 og var en av de tidlige kryptovalutane som fulgte etter Bitcoin. Litecoin har raske og billige transaksjoner og har blitt omtalt som sølv i sammenhenger hvor Bitcoin omtales som gull.

Bitcoin Cash

Opprettet i 2017 i en split med Bitcoin som var forårsaket av uenighet om veien videre innad i “Bitcoin-leiren”. Uenigheten gikk på funksjonalitet, hvor Bitcoin Cash grupperingen ønsket mer effektive transaksjoner for å sikre bruk av Bitcoin som betalingsmiddel og ikke som investeringsobjekt.

Ripple

Lansert av Chris Larsen og Jed Mcaleb i 2103 og er basert på en litte annen type teknologi enn Bitcoin, som ikke krever like mye datakraft. Ripple spesialiserer seg på store pengetransaksjoner mellom finansinstitusjoner og har avtaler med flere allerede.

IOTA

Ble lansert i 2015 av David Sønstebø, Sergey Ivancheglo, Dominik Schiener, og Dr. Serguei Popov, og bruker heller ikke blokkjede-teknologi slik som de fleste andre kryptovaluta. IOTA (Internet Of Things Application) drives av nettverket som brukerne danner og er designet for mikrobetalinger mellom maskiner.

Dash

Ble lansert som XCoin i 2014, skiftet raskt navn til DarkCoin samme år, før den igjen skiftet navn til Dash i 2015, navnet er en variant av begrepet “Digital Cash”. Er basert på Bitcoin teknologi, med forbedringer og er kanskje mest kjent for å sikre anonyme transaksjoner.

 

 

I tillegg til disse finnes det mange flere typer kryptovaluta, faktisk over 1300 (november 2017), og det lanseres stadig nye.

 

Bildet (øverst) er hentet fra Freepik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *