Jeg har sett nærmere på reglene rundt arbeidsreise og yrkesreise, og selv om man skulle ønske at det fantes veldig tydelige retningslinjer, så er det mye rom for tolkning her.
Tidligere har jeg skrevet om bruk av privat bil i enkeltpersonforetak, og der kommer jeg også inn på forskjellen mellom arbeidsreise og yrkesreise, en forskjell som i utgangspunktet kan virke tydelig nok, men som likevel ikke alltid er helt enkel.
Er bilbruken i næring eller privat?
Reglene om arbeidsreiser og yrkesreiser gjelder for alle som bruker bil i næringssammenheng, enten det er som innehaver av et enkeltpersonforetak eller som ansatt i et aksjeselskap. Reglene er viktige, fordi de bestemmer om bilbruken defineres som privat eller i næring.
Privat bilbruk gir ikke fradrag i regnskapet, bilbruk i næring er fradragsberettiget.
Her er forskjellen på arbeidsreiser og yrkesreiser.
Arbeidsreise (uten fradrag)
En arbeidsreise er en privat reise som du ikke har fradrag for i regnskapet. Dette er en reise mellom hjem og fast arbeidssted (eller faste arbeidssteder). Typisk vil en reise til og fra kontoret hver dag gjennom året, være en arbeidsreise og ikke en yrkesreise som man har fradrag for. Dette vil også være tilfelle dersom man har kontor flere steder og reiser rundt til disse.
Betaler arbeidsgiver kilometergodgjørelse for bruk av privat bil til arbeidsreiser, vil hele beløpet være skattepliktig for mottaker. Et enkeltpersonforetak kan ikke føre arbeidsreiser til fradrag i sitt regnskap.
Yrkesreise (med fradrag)
Som yrkesreise regnes reiser mellom hjem og ikke fast arbeidssted. Det kan være kjøring ut på ulike oppdrag i forbindelse med næringen, eller det kan være reiser til kurs og seminarer eller kundemøter. Dersom man har enkeltpersonforetak og typisk jobber som håndverker med oppdrag ulike steder, vil dette sannsynligvis defineres som yrkesreise.
Arbeidsgiver kan utbetale kilometergodgjørelse for yrkesreiser skattefritt til sine ansatte (med inntil kr. 3,50 pr. kilometer gjeldende for inntektsåret 2019). Et enkeltpersonforetak kan føre yrkesreiser til fradrag i sitt regnskap.
Unntak fra regelverket
Så langt er reglene greie å forholde seg til, og de fleste vil allerede ha definert sin bilbruk, mens det for andre er det mer komplisert. Det er en forskrift til Skatteloven som definerer hva som er yrkesreiser og § 6-44-13 sier mer om dette:
Som yrkesreise anses:
a. Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
b. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted.
c. Reise der skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise til hjemmet.
d. Reise der stortingsrepresentant av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet.
e. Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise.
f. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil.
g. Reise fra det sted skattyter oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen.
h. Reise fra oppmøtested som nevnt i § 6-44-11 første ledd d til fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. Det samme gjelder returreisen.
Man ser for eksempel at man har en yrkesreise dersom det er påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil, men hva menes med arbeidsutstyr? Må det være en varebil full av verktøy eller kan det være en laptop?
Man ser også at skillet mellom fast og ikke-fast arbeidssted er vesentlig, men hvor mange ulike arbeidssteder må man ha før de ikke lenger ansees å være faste?
Lovverket gir ikke tydelige svar på alle spørsmål, og det er ikke alltid fasitsvar å finne.
Skatteetaten gjør sine vurderinger på individuelt grunnlag og ser på hvert enkelt tilfelle separat. Dermed må du tolke loven slik du tenker er mest riktig og dersom du er i tvil, kontakte Skatteetaten. Jeg legger ved min samtale med Skatteetaten som er beskrivende nok i seg selv.
Fast eller ikke fast arbeidssted
En dialog med «Skatten min bedrift» på Facebook (for spesielt interesserte for å illustrere skjønnsmessige vurderinger).
jithomassen til Skatten min bedrift:
Hei Skatteetaten.
Leser om forskjellen mellom arbeidsreise og yrkesreise, med privat bruk av bil i enkelpersonforetak som utgangspunkt. Slik jeg forstår det vil for eksempel en vaskevirksomhet som vasker ukentlig fem forskjellige steder for fem forskjellige oppdragsgivere, definere kjøringen som yrkesreise og ha fradrag for bruk av privat bil i næring for denne kjøringen ved å føre kilometerfradrag. Stemmer det?
Hva om den samme virksomheten bare har to forskjellige oppdragsgivere og bruker 5 formiddager i uken hos den ene og 5 ettermiddager hos den andre, vil dette fremdeles være yrkesreiser? Eller vil man dele det opp og anse der hvor det brukes mest tid, som et fast arbeidssted og dermed arbeidsreise, og den andre som en yrkesreise? Eller vil man her kanskje ha to faste arbeidssteder og dermed bare arbeidsreiser?
Ta som forbehold at man ikke har med seg vaskeutstyr i bilen og kjører en vanlig privatbil.
Skatten min bedrift svarer:
Hei jithomassen
Det er mulig å ha flere faste arbeidssteder, ettersom definisjonen av hva som er fast og ikke-fast arbeidssted er knyttet til regelmessighet og hyppighet jf. FSFIN §6-44-11, 3. ledd bokstav c) «[Med ikke-fast arbeidssted skal forstås:]Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det foretas en selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold.» Et arbeidssted der det arbeides mer enn 10 dager i året av en skattyter vil da kunne anses som et fast arbeidssted.
Reiser mellom faste arbeidssteder vil også anses som arbeidsreiser jf. FSFIN §6-44-12; (som arbeidsreise anses):
«- Reise mellom bolig og fast arbeidssted.
– Reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeidsforhold/virksomhet og når de er i forskjellige arbeidsforhold/virksomheter.»
For å oppsummere: Slik jeg tolker alle dine scenarier vil altså samtlige arbeidsdestinasjoner, gitt at de har en viss regularitet, inngå i en kilometerutregning av arbeidsreiser. Dersom man reiser mellom flere faste arbeidssteder i løpet av en dag vil denne strekningen inngå i den daglige arbeidsreisen. Det samme gjelder dersom man reiser tur-retur hjem og ulike faste arbeidssteder i løpet av en dag, der den totale reisestrekningen per dag vil utgjøre sammenlagt distanse.
Håper dette var oppklarende!
Ha en fin ettermiddag 
🙂
Hilsen Simon / Skatteetaten
jithomassen svarer:
Takk for svar.
Da forstår jeg deg sånn at så lenge det er en regelmessighet og flere enn 10 ganger i løpet av et år, så vil man ha faste arbeidssteder, og da har det ikke noe å si hvor mange av disse stedene man har «på ruten sin». Det samsvarer med mine vurderinger før jeg prøvde å sjekke dette litt nærmere.
Det som fremdeles er er litt uklart, er imidlertid et eksempel brukt i Skatte ABC 2017 (fra linken du sendte punkt 2.8.2), hvor en skatteyter driver virksomhet som renholder og en rengjøring en gang i uken i mer enn 10 uker ikke defineres å være fast arbeidssted, fordi skattyteren har flere arbeidssteder:
«Driver skattyter derimot virksomhet som renholder og arbeidet er utført som et ledd i denne virksomheten, vil skattyteren rent faktisk ha flere arbeidssteder i virksomheten. I eksemplet med rengjøring én gang i uken vil oppdragsgivers hjem ikke være fast arbeidssted.»
Tar man eksempelet til etteretning vil det dermed være rom for å definere arbeidssteder som «ikke faste» selv om det er en regelmessighet og utover 10 ganger i løpet av et år. Men det er mulig jeg misforstår dette eksempelet?
Skatten min bedrift svarer:
Hei, jithomassen
Det er riktig at det kan være rom for å definere arbeidssteder som «ikke faste» selv om det er en regelmessighet og utover 10 ganger i løpet av et år. Dette må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Hvis du ønsker å få dette vurdert på forhånd anbefaler at du sender oss en detaljert skriftlig henvendelse.
Ha en riktig fin dag 🙂
Hilsen Kim / Skatteetaten
Konklusjonen må være at det er rom for tolkning, kontakt Skatteetaten om du er i tvil.
