Når man driver næring og bruker bil i jobben, er det viktig å vite forskjellen mellom arbeidsreise og yrkesreise. Det kan nemlig være avgjørende for om du får fradrag for bilutgiftene dine eller ikke.
Mange tror skillet er enkelt: kjører du til jobben så er det privat, kjører du til en kunde så er det næring. I praksis er det ikke alltid så enkelt. Regelverket åpner for tolkning, derfor lønner det seg å ha oversikt og dokumentere godt.
Forskjellen på arbeidsreise og yrkesreise
Reglene gjelder både for enkeltpersonforetak og aksjeselskaper. Uansett om du er selvstendig næringsdrivende eller ansatt, handler dette om hvorvidt kjøringen skal regnes som privat bruk av bil eller kjøring i næring. Her kan du lese mer om bruk av privat bil i enkeltpersonforetak.
- Arbeidsreiser er private og gir ikke fradrag.
- Yrkesreiser er næringskjøring og gir rett til fradrag (eller skattefri kilometergodtgjørelse for ansatte).
Forskjellen påvirker dermed både din virksomhets regnskap og skattegrunnlaget for deg som privatperson.
Arbeidsreise – uten fradrag
En arbeidsreise er turen mellom hjemmet ditt og et fast arbeidssted. Det er altså kjøringen til kontoret, verkstedet eller butikken der du jobber.
For eksempel så regnes alle reiser mellom hjemmet og ditt faste kontor som en arbeidsreise. Dette gjelder også dersom du har flere faste kontorer som du veksler mellom.
Slik kjøring ansees som privat og disse utgiftene gir ikke fradrag i regnskapet. Skulle du få kilometergodtgjørelse fra din arbeidsgiver for arbeidsreiser, er dette beløpet skattepliktig inntekt.
For enkeltpersonforetak betyr dette at du ikke kan føre arbeidsreiser som kostnad: dette regnes som privat bruk av bil.
Yrkesreise – med fradrag
En yrkesreise er en reise du gjør for å utføre arbeid utenfor ditt faste arbeidssted. Dette er kjøring som skjer fordi du faktisk må ut på oppdrag, møter eller kurs for å drive virksomheten din.
Eksempler på yrkesreiser kan være:
- en elektriker som reiser til ulike kunder og prosjekter
- en renholder som vasker på flere adresser hver uke
- en konsulent som kjører til kundemøter eller seminarer
- en medarbeider som reiser på kurs
- en ansatt som kjører til flyplassen i forbindelse med firmatur
For slike reiser kan du få fradrag eller utgiftsgodtgjørelse:
- Ansatte kan motta skattefri kilometergodtgjørelse (inntil statens sats, fastsatt årlig)
- Enkeltpersonforetak kan føre reisene som fradrag i regnskapet
Her er det altså ikke hvor langt du kjører som teller: men hvorfor du kjører.
Unntak og vurderinger
Lovverket åpner for flere unntak som likevel regnes som yrkesreise, selv om de ikke passer helt inn i hovedregelen. Forskriften til skatteloven (§6-44-13) nevner blant annet:
- reise fra hjemmet til ikke-fast arbeidssted
- reise mellom fast og ikke-fast arbeidssted
- reise hvor du må frakte arbeidsutstyr som ikke enkelt kan tas med kollektivt
- reise ved nødvendig tilkalling utenom arbeidstid
Et typisk spørsmål er hva som egentlig menes med “arbeidsutstyr”. Her må man bruke skjønn: en laptop eller verktøykasse regnes sjelden som tungt utstyr, men dersom du må bruke bilen for å frakte større eller flere gjenstander som er nødvendige for jobben, kan dette tale for yrkesreise.
Skillet mellom fast og ikke-fast arbeidssted er avgjørende og det er her de fleste misforståelser oppstår.
Fast eller ikke-fast arbeidssted
Et fast arbeidssted er et sted du jobber regelmessig og over tid. Som hovedregel sier forskriften at dersom du arbeider mer enn 10 dager i året på samme sted, anses dette som et fast arbeidssted.
Reiser mellom slike faste arbeidssteder regnes som arbeidsreiser, og gir ikke fradrag. Likevel finnes det unntak: for eksempel for bransjer der arbeidet naturlig skjer på mange ulike steder, som for håndverkere, renholdere og konsulenter.
Her kan selv gjentatte oppdrag hos samme kunde fortsatt regnes som yrkesreiser, dersom oppdragene er en del av en variert arbeidssituasjon.
Hva sier Skatteetaten?
Skatteetaten bekrefter at det er mulig å ha flere faste arbeidssteder, og at reiser mellom disse normalt regnes som arbeidsreiser.
Samtidig åpner de for at noen typer virksomhet, som renhold og serviceoppdrag, kan vurderes annerledes dersom arbeidet utføres på mange ulike steder og ingen av dem egentlig fungerer som et fast arbeidssted.
Med andre ord: dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dersom du er i tvil, anbefales det å sende en skriftlig forespørsel til Skatteetaten for å få en forhåndsvurdering.
For deg som driver enkeltpersonforetak eller jobber i en liten bedrift, er dette et tema det lønner seg å forstå. Dokumenter reisene dine godt, og spør Skatteetaten dersom du er i tvil: det kan være forskjellen mellom et godkjent fradrag og et privat utlegg.
