Mange som driver aksjeselskap lurer på om de bør ta ut overskuddet som lønn eller som utbytte. Svaret avhenger av flere forhold, men det finnes en enkel tommelfingerregel som gjør valget lettere.
I et aksjeselskap kan du ta ut penger til deg selv privat på to måter: lønn eller utbytte. Uttakene beskattes ulikt, og det gir ulike fordeler og ulemper.
Lønn
Lønnsmottakeren vil skatte av lønn fra aksjeselskapet som privatperson, slik det er med en vanlig lønnsinntekt, noe som betyr at skatten øker jo høyere lønnsutbetalingen er.
Samtidig opparbeider du deg trygderettigheter som sykepenger/dagpenger, og pensjonspoeng.
Aksjeselskapet vil måtte betale arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene, som normalt er 14,1% (lavere enkelte steder i landet).
Men selskapet får også fradrag i regnskapet for lønnskostnader, noe som reduserer skattepliktig overskudd, og dermed også selskapsskatten, som i 2025 er 22%.
Utbytte
Aksjonæren som mottar utbytte får dette som en skattbar, alminnelig inntekt, uten at det medfører noen trygderettigheter eller pensjonspoeng.
Skatten på utbytte er kort fortalt ca. 37,84% i 2025, etter justering med et faktortall på 1,72 (faktor endres normalt årlig).
Skatten øker ikke trinnvis slik tilfellet er med lønnsinntekt.
Aksjeselskapet vedtar normalt utbetaling av utbytte i forbindelse med avslutning av regnskapsåret, når man ser hvor mye man sitter igjen med i fri egenkapital.
Deretter utbetales dette til aksjonæren som en engangssum. Det er også mulig å ta ut tilleggsutbytte gjennom året. Utbytte er ikke en kostnad med fradrag i regnskapet, det er en disponering av overskuddet/fri egenkapital.
Tommelfingerregelen: Lønn opp til 7,1 G
Tommelfingerregelen er at man bør ta ut lønn inntil man når 7,1G, hvor opptjeningen av pensjonspoeng stanser. G betyr folketrygdens grunnbeløp, som endrer seg hvert år i takt med alminnelig lønnsøkning. For 2025 er 1G 124 028 kroner, som betyr at 7,1G er 880 599 kroner.
Med andre ord bør man bare ta ut lønn (og ikke utbytte), inntil man når 880 599 kroner.
For veldig mange betyr det at man ikke behøver å gjøre særlige vurderinger, og bare ta ut lønn. Men lønner det seg egentlig å planlegge litt hvis man har muligheten?
Hva om man har millionoverskudd?
La oss anta at man har et overskudd på 1 500 000 i selskapet, ønsker å opptjene mest mulig pensjonspoeng, og lavest mulig samlet skatte- og avgiftsbelastning. Med samlet belastning menes skatt og arbeidsgiveravgift aksjeselskapet betaler, og skatt lønnsmottaker betaler. Eksempelet vil være mest aktuelt for en eneeier av et AS som ønsker å tilpasse seg best mulig skattemessig.
Vi kan illustrerere med to eksempler: er det noen forskjell skattemessig om man tar ut alt som lønn, eller 7,1G som lønn og resten som utbytte?
Eksempel 1: man tar ut alt som lønn
Her blir lønnsinntekten til lønnsmottaker ca. 1 314 000 kroner, og lønnskostnaden til selskapet 1 500 000 kroner (1 314 000 + 14,1%).
Siden selskapet betaler hele overskuddet ut som lønn, blir resultatet null og ingen selskapsskatt. Man står igjen med arbeidsgiveravgift og skatten lønnsmottaker betaler på lønnsinntekten sin.
I dette eksempelet betaler man ca. 644 602 kroner i samlede skatter og avgifter. Lønnsmottaker står igjen med 855 398 kroner utbetalt.
Eksempel 2: man tar ut lønn inntil 7,1G og resten som utbytte
Hva om man kun tar ut lønn opp til 7,1G for å sikre seg maks pensjonspoeng, og resten i utbytte? Da blir lønnsinntekten til lønnsmottaker 880 599 kroner, og lønnskostnaden til selskapet ca 1 005 000 kroner (880 599 + 14,1%).
Selskapets overskudd blir dermed ca. 495 000 (1 500 000 – 1 005 000). Dette må selskapet skatte av (22%), og resten kan betales ut som utbytte til aksjonæren. Her har man både kostnad til arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, i tillegg til aksjonæren/lønnsmottakerens personlige skatt.
I dette eksempelet betaler man ca. 638 986 kroner i samlede skatter og avgifter. Lønnsmottaker står igjen med omtrent 861 014 kroner utbetalt, som er 5 615 kroner mer enn dersom man bare tar ut lønn.
Forskjellen er liten sammenlignet med tidligere år, siden skatten på utbytte har økt. Det er altså mindre å hente på en slik tilpasning nå.
Når bør du vurdere utbytte?
- Hvis du allerede har tatt ut lønn tilsvarende 7,1 G.
- Hvis du har flere inntektskilder og ikke trenger trygderettigheter.
- Hvis selskapet har høyere overskudd enn du trenger som lønn.
Dette er en forenklet tommelfingerregel. Har du høyere inntekter, flere eiere eller kompliserte forhold bør du alltid rådføre deg med regnskapsfører eller skatterådgiver før du tar beslutningen.
