Kunder, leverandører og reskontro

Reskontro er et ord du sjelden hører andre steder enn i regnskapssammenheng, men det er ikke så komplisert som det høres ut. Og bruk av reskontro i regnskapet er en glimrende måte å holde kontroll på mellomværende hos kunder og leverandører.

Å gjøre en registrering mot reskontro vil si at man registrerer fakturaen mot en underkonto i regnskapet. Disse underkontoene har samme navn som kunden eller leverandøren. Man har med andre ord to typer reskontro, kundereskontro og leverandørreskontro.  Reskontro-metoden er veldig nyttig for få et oversiktlig regnskap.

 

Kunder og kundereskontro

Kundereskontroen er der der hvor vi registrerer alle de utgående fakturaene som sendes til kundene. Det vil si at hver enkelt kunde du selger til, må registreres med sitt navn på en egen underkonto av kundefordringer. De fleste regnskaps- og fakturasystemer oppretter en slik underkonto i den samme prosessen som når du lager fakturaen.

 

Kundefordringer føres på konto 1500 i balansen, her finner du summen av det du har utestående mot dine kunder.

 

Når salget fakturaen representerer registreres i regnskapet får man dermed en føring mot inntekter og en føring mot kundens reskontro. Selger man for 100 000 kroner til Severinsen AS kan registreringen være slik:

15.01.2018 (fakturadato):

Debet konto   1500 Severinsen AS     kr. 100 000

Kredit konto   3000 Salgsinntekt        kr. 100 000  

 

Etter en slik registrering har man 100 000 på konto 1500 Kundefordringer i balansen. Dette er en fordring (eiendel) som du har på Severinsen AS inntil de betaler fakturaen og gjør opp fordringen. Betalingen registreres slik:

30.01.2018 (betalingsdato):

Debet konto   1920 Bank                         kr. 100 000

Kredit konto  1500 Severinsen AS       kr. 100 000  

 

 

Ser man nærmere etter og går inn på kundereskontroen til Severinsen AS vil man finne følgende registreringer:

 

Konto 1500 Severinsen AS

15.01.2018 Utgående faktura nummer 5     (+) 100 000

30.01.2018 Bankinnbetaling                          (-) 100 000

Saldo 31.01.2018                                                            0

I dette tilfellet er (+) debet og (-) kredit.

 

Leverandører og leverandørreskontro

Leverandørreskontroen er der hvor du registrerer alle dine inngående fakturaer etterhvert som gjør kjøp og bestillinger og mottar faktura for kostnadene. Når du registrerer inngående faktura på denne måten, oppretter du samtidig en reskontro for hver enkelt av dine leverandører.

 

Leverandørgjeld føres på konto 2400 i balansen, her finner du summen av det du skylder dine leverandører.

Når du mottar fakturaen og legger denne inn i regnskapet som en kostnad gjør du dermed en føring mot kostnader og en mot leverandørens reskontro i leverandørgjeld. Kjøper du en ny printer fra Kontor Kåre AS til 5 000 kroner kan registreringen være slik:

18.01.2018 (fakturadato):

Debet konto   6540 Inventar                kr. 5 000

Kredit konto   2400 Kontor Kåre AS   kr. 5 000  

 

Etter denne registreringen har man 5 000 i leverandørgjeld på konto 2400 i balansen. Dette er en kortsiktig gjeld som du har til Kontor Kåre AS inntil du betaler fakturaen og gjør opp gjelden. Betalingen registreres slik:

28.01.2018 (betalingsdato):

Debet konto   2400 Kontor Kåre AS      kr. 5 000

Kredit konto   1920 Bankinnskudd        kr. 5 000  

 

Ønsker man i ettertid å gå tilbake og sjekke hvilke transaksjoner man har mot Kontor Kåre AS, kan man gå inn på leverandørreskontroen og finne følgende registreringer:

 

Konto 2400 Kontor Kåre AS

15.01.2018 Inngående faktura nummer33     (-) 5 000

28.01.2018 Bankbetaling                           (+) 5 000

Saldo 31.01.2018                                                          0

I dette tilfellet er (+) debet og (-) kredit.

 

Hvorfor bruker man reskontro?

Man er pålagt å føre mot reskontro i følge bokføringsloven, men det er ikke den eneste grunnen til at man bør gjøre det. Det å bruke reskontro er nemlig også en veldig oversiktlig måte å holde kontroll over transaksjonene på. Dette følger av eksemplene over hvor jeg viser hva som er registrert på hver enkelt reskontro, enten det er mot en kunde eller en leverandør. Og da må man tenke at eksemplene over bare er èn enkelt transaksjon, men man vil ofte ha mange transaksjoner mot en reskontro.

Det kan for eksempel oppstå situasjoner hvor man må gå tilbake i ettertid for å sjekke hva man har kjøpt fra Kontor Kåre i løpet av året, for ikke å si tidligere år. Kanskje den godeste Kåre ikke har helt orden i regnskapet sitt og sender deg en purring, selv om du har betalt for varen. Da gjelder det for deg å raskest mulig finne frem til riktig betaling og vise til denne, uten reskontro vil den jobben gå mye tregere. Det kan også være andre ting, som uenigheter i ettertid om hva som faktisk ble levert eller hva som har blitt betalt.

 

 Når man har mange transaksjoner i et regnskap er reskontroen veldig nyttig for å holde styr på hva som er ført mot hver enkelt kunde og leverandør.

 

Supert for avstemming

Reskontroen kan også hjelpe deg med avstemmingen man gjør på slutten av regnskapsåret. Da er det vanlig at man ber kunder og leverandører om et kontoutdrag, eller saldoen på reskontroen, slik at man kan sjekke mellomværende mot hverandre. Din kundereskontro mot Severinsen AS skal nemlig vise det samme som Severinsen AS sin leverandørkonto mot deg.

Og om du har sendt Severinsen AS en faktura i slutten av desember, som ikke betales før januar året etter, så skal din kundefordring mot Severinsen AS pr. 31.12.xx være lik Severinsen AS sin leverandørgjeld mot deg på samme dato. På denne måten kan man enkelt og effektivt avstemme og se at man har registrert riktig, en slik avstemming ville vært mye vanskeligere uten reskontro.

Legg igjen en kommentar