Konsernbidrag brukes av selskaper innenfor samme konsern for å overføre overskudd mellom selskapene. Dette kan gjøres for å redusere total skattebelastning, styrke økonomien i et selskap, eller for andre strategiske formål.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva konsernbidrag er, hvordan det skiller seg fra utbytte, forskjellen på konsernbidrag med eller uten skattemessig effekt, og hvordan konsernbidrag bokføres.
Hva er Konsernbidrag?
Konsernbidrag innebærer at et selskap overfører en del av sitt overskudd til et annet selskap innenfor samme konsern. Dette kan gjøres både fra datterselskap til morselskap eller motsatt vei. Det kan også gjøres mellom datterselskaper.
Et konsern betyr at et holdingselskap (morselskap) eier et datterselskap, eller flere selskaper under seg.
Mor AS og Datter AS er to selvstendige skattesubjekter i samme konsern. Dersom datterselskapet går med overskudd og morselskapet med underskudd, får konsernet totalt sett høyere betalbar skatt enn hvis selskapene hadde vært organisert som ett skattesubjekt:
Det er fordi datterselskapet må betale skatt på sitt overskudd, mens morselskapet ikke får skattefradrag for sitt underskudd, det går til fremføring mot fremtidig inntekt.
Hadde man beholdt driften i bare ett selskap ville (morselskapets) underskudd automatisk redusert (datterselskapets) skattepliktige overskudd og dermed også redusert den totale betalbare skatten.
Med et konsernbidrag kan man redusere skatten tilsvarende som om driften var i samme selskap. En slik skattereduksjon er den viktigste motivasjonen for å dele ut konsernbidrag.
Eksempel: konsernbidrag fra datter til mor
Dette kan illustreres med to eksempler:
1)Eksempel uten konsernbidrag:
Datter AS har 100 000 i overskudd og får dermed en betalbar skatt (22%) på 22 000 kroner. Mor AS på sin side har 100 000 i underskudd, som går til fremføring, det vil si at underskuddet utlignes mot en fremtidig inntekt. Siden man ikke skatter av underskudd har Mor AS ingen betalbar skatt.
Den totale skattebelastningen i konsernet blir 22 000 kroner.
2)Eksempel med konsernbidrag:
Datter AS velger å overføre hele overskuddet på 100 000 kroner i konsernbidrag med skattemessig effekt til Mor AS. Datter AS får skattemessig fradrag for overføringen og dermed 0 i betalbart skatt.
Mor AS, som hadde 100 000 kroner i underskudd, vil gå i null etter å ha mottatt 100 000 kroner i konsernbidrag med skattemessig effekt, og får fremdeles ingen betalbar skatt. (Mor mister også naturlig nok underskudd til fremføring fra eksempel 1).
Den totale skattebelastningen i konsernet blir 0 kroner.
Konsernbidrag eller Utbytte?
Det er viktig å skille mellom konsernbidrag og utbytte:
- Konsernbidrag: er en intern overføring av overskudd mellom selskaper i et konsern. Konsernbidraget kan være skattemessig fradragsberettiget for det selskapet som gir bidraget og skattepliktig for mottakeren. Forutsetningen er at disse er i samme skattekonsern, dvs. mer enn 90% eierskap/kontroll.
- Utbytte: er en fordeling av overskudd fra et selskap til dets aksjonærer. Utbytte er ikke fradragsberettiget for selskapet som utbetaler det, men kan være skattefritt for mottakeren ved mer enn 90% eierskap. Ved mindre enn 90% eierskap skatter man likevel bare av 3% av utbyttet (innenfor fritaksmetoden).
Konsernbidrag med skattemessig effekt
For å gi konsernbidrag med skattemessig effekt må selskapene være i samme skattekonsern. Vi har samme skattekonsern når et selskap direkte eller indirekte eier mer enn 90% av aksjene i et annet selskap og har tilsvarende kontroll/andel av stemmene på generalforsamlingen.
Mottakende selskap må regne konsernbidraget som skattepliktig inntekt samme året som som avgivende selskap krever fradrag.
Konsernbidrag med skattemessig effekt er begrenset oppad til årets skattepliktige alminnelige inntekt. Det vil si at man ikke kan gi større konsernbidrag enn man har i overskudd det aktuelle året. Det må også være innenfor det man lovlig kan utdele i utbytte, som kort fortalt betyr at man må ha nok fri egenkapital og forsvarlig likviditet i selskapet.
Eksempel 2 i avsnittet over viser et konsernbidrag med skattemessig effekt.
Konsernbidrag uten skattemessig effekt
I noen tilfeller kan konsernbidrag gis uten at det har skattemessig effekt. Dette kan skje dersom begge selskapene har underskudd som kan utjevnes, eller dersom konsernbidraget overskrider årets skattemessige overskudd.
Konsernbidrag uten skattemessig effekt kan motiveres av å forflytte kapital mellom selskaper for å hjelpe et selskap som sliter eller står foran investeringer.
3)Eksempel konsernbidrag uten skattemessig effekt:
Datter AS, som har 100 000 i overskudd, velger i tillegg til å overføre 100 000 til Mor AS (som vist i eksempel 2 over) også å overføre 50 000 til Bror AS, som har behov for mer kapital. Siden disse 50 000 er mer enn alminnelig skattepliktig inntekt får Datter AS ikke skattefradrag for beløpet. Det er heller ikke en skattepliktig inntekt for Bror AS.
Merk at et konsernbidrag gitt uten å kreve skattefradrag likevel kan være skattepliktig for mottaker dersom giver har hatt anledning til å kreve fradrag.
Konsernbidrag bokføring
Bokføring av konsernbidrag involverer flere trinn og må registreres i begge selskaper:
- Giver: Selskapet som gir konsernbidraget registrerer det som en kostnad i regnskapet. Dette reduserer selskapets skattepliktige inntekt.
- Mottaker: Selskapet som mottar konsernbidraget registrerer det som inntekt i sitt regnskap. Dette øker selskapets skattepliktige inntekt.
Under viser vi bokføringen av eksempel 2 lenger oppe i artikkelen, hvor Datter AS gir et konsernbidrag med skattemessig effekt på 100 000 kroner til Mor AS*:
Bokføring hos Datter AS (giver):
Debet 8930 – Konsernbidrag: 100 000 som ved årsavslutning påvirker EK og skatt slik:
Debet 2050 – Annen Egenkapital: 78 000 (reduserer annen EK)
Debet 2500 – Betalbar Skatt: 22 000 (reduserer betalbar skatt)
Kredit 2920 – Gjeld konsernselskap: 100 000
Bokføring hos Mor AS (mottaker):
Debet 1560 – Fordring konsernselskap: 100 000
Kredit 8010 – Inntekt datterselskap: 100 000 som ved årsavslutning påvirker EK og skatt slik:
Kredit 2050 – Annen egenkapital: 78 000 (øker annen EK)
Kredit 1070 – Utsatt skattefordel: 22 000 (reduserer utsatt skattefordel)
*Merk at denne bokføringen tar noen forutsetninger og faktisk registrering i regnskapet kan variere ut fra flere forhold, for eksempel hvorvidt man på forhånd har foretatt årsoppgjørsdisponeringer, slik som skattekostnad og overføringer. I eksempelet forutsetter man at datter på forhånd har disponert skattekostnad – og ved overføring av konserbidrag reverserer vi denne, dette for å vise effekten av konsernbidraget.
Vi tar også utgangspunkt i at man bruker kostmetoden for bokføring av investering i datterselskap, som vil si at investeringen er bokført til kostpris. Dette er den mest vanlige metoden som de fleste skal forholde seg til.
Les mer om konsernbidrag hos Skatteetaten.
