Har du hørt ordet prokura og lurt på hva det egentlig betyr? Du er ikke alene. Dette er et typisk «dumt spørsmål» for nye bedriftseiere. La oss gjøre det enkelt.
Hva er prokura?
Kort sagt betyr prokura at en person får fullmakt til å representere et aksjeselskap utad i forretningsmessige sammenhenger.
Personen som får denne fullmakten kalles en prokurist.
Med prokura kan prokuristen signere avtaler, inngå kontrakter og opptre på vegne av selskapet. Prokura gir likevel ikke rett til å selge eller pantsette fast eiendom uten særskilt fullmakt.
Hva betyr prokura i praksis
I praksis kan styret i et AS gi en eller flere personer lov til å handle på vegne av selskapet. Dette registreres i Foretaksregisteret slik at banker, kunder og leverandører lett kan se hvem som har rett til å signere avtaler.
Når du hører «prokura AS», handler det om denne typen registrert fullmakt i et aksjeselskap.
Vanlige situasjoner med prokura:
- Eksempel 1: Avdelingsleder i et lite IT-selskap får prokura. Han kan da signere en avtale om å kjøpe inn nye PC-er uten å samle hele styret først.
- Eksempel 2: Økonomiansvarlig får prokura. Hun kan signere en leasingavtale for firmabilen, men kan ikke selge selskapets eiendom uten ekstra fullmakt.
- Eksempel 3: Et styre gir en nøkkelansatt prokura slik at hun kan representere selskapet i møter med banken og signere lånedokumenter som gjelder driften.
Prokura vs signaturberettiget
Det er lett å blande begrepene prokura og signaturrett. Her er kortversjonen:
- Signaturrett aksjeselskap: full rett til å signere på vegne av selskapet i alle typer avtaler, slik styret har bestemt.
- Prokura: en mindre omfattende fullmakt som dekker det daglige i virksomheten, men ikke større disposisjoner som salg av eiendom.
Du kan tenke på det slik: en prokurist kan signere mye i det daglige, mens en signaturberettiget også kan gjøre større disposisjoner på vegne av selskapet.
Vil du lese mer om hvordan roller og fullmakter fungerer i et aksjeselskap? Se denne artikkelen fra Brønnøysundregistrene om roller i aksjeselskap.
Hvorfor bruke prokura i et AS?
Det er ikke alle små og mellomstore selskaper som benytter seg av prokura, selv om det kan være gunstig i enkelte tilfeller. Årsaken er at man får lignende rettigheter i andre sammenhenger.
Daglig leder representerer automatisk selskapet utad i «saker som inngår i den daglige ledelse». Denne retten gis etter aksjeloven og sammenfaller med rettighetene man får som prokurist. Det betyr at daglig leder ikke behøver prokura i tillegg.
Samtidig vet man at styret i et aksjeselskap automatisk vil ha signaturrett i felleskap. Og i små selskaper er ofte daglig leder og styreleder samme person.
Samtidig er det nok slik at mange «slurver» med dette og inngår avtaler uten å ha noen formell rett til å gjøre det. Dette kan være viktig å passe på i forbindelse med avtaler med andre.
