God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er en regnskaps-standard for lag, foreninger og stiftelser av en viss størrelse. Mindre organisasjoner behøver ikke å følge denne standarden, men kan likevel ha nytte av den.
Når vi snakker om god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, er det lett å blande sammen to ulike begreper. I den generelle betydningen bør alle organisasjoner følge god regnskapsskikk og føre regnskapet på en ryddig og forståelig måte.
Men det betyr ikke at man må følge regnskaps-standarden GRS for ideelle organisasjoner, utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. Denne er mer omfattende enn hva en liten organisasjon har bruk for, og bare pliktig for stiftelser, samt større lag og foreninger med regnskapsplikt.
En liten forening klarer seg godt med god nok regnskapsskikk for små foreninger.
Det kan likevel være nyttig å vite litt om hva GRS for ideelle organisasjoner inneholder for en bedre forståelse av hva regnskapsføring for organisasjoner innebærer.
Her er det viktigste du trenger å vite:
Hvem gjelder NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner for?
NRS(F) GRS for ideelle organisasjoner er en norsk regnskaps-standard for ideelle organisasjoner. Du finner standarden hos Norsk RegnskapsStiftelse.
Standarden gjelder for alle stiftelser, samt for regnskapspliktige lag, foreninger, humanitære organisasjoner, idrettslag, kulturorganisasjoner og andre virksomheter med ideelt formål.
Alle stiftelser er regnskapspliktige. For andre lag og foreninger oppstår regnskapsplikten blant annet når foreningen har eiendeler med en verdi på mer enn 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte på mer enn 20 årsverk. Regnskapsplikt kan også følge av særlovgivning eller andre forhold.
En liten forening kan være bokføringspliktig uten å være regnskapspliktig, for eksempel dersom den driver næringsvirksomhet. Bokføringsplikt og regnskapsplikt er derfor ikke det samme.
Dersom organisasjonen er usikker på hvilke regler som gjelder, kan det være nyttig å lese mer om bokføringsplikt og regnskapsplikt.
Hvorfor finnes det en egen regnskapsstandard?
Et vanlig resultatregnskap er i stor grad laget for virksomheter som skal tjene penger. Regnskapet viser inntekter, kostnader og hvor stort overskudd eller underskudd virksomheten har hatt.
For en ideell organisasjon er ikke overskuddet nødvendigvis det viktigste målet. Medlemmene, giverne og tilskuddsyterne er ofte mer interessert i å få svar på andre spørsmål:
Hvor kom pengene fra? Hvor mye ble brukt på organisasjonens formål? Hvor mye gikk til administrasjon og innsamling? Er øremerkede midler brukt slik giveren eller tilskuddsyteren bestemte?
NRS(F) tilpasser regnskapet til disse informasjonsbehovene. Det sentrale er å vise hvilke midler organisasjonen har skaffet, og hvordan midlene er brukt til å oppfylle organisasjonens formål.
Aktivitetsregnskap i stedet for vanlig resultatregnskap
Standarden åpner for at organisasjonen kan bruke et aktivitetsregnskap i stedet for den vanlige oppstillingen av resultatregnskapet.
Et aktivitetsregnskap viser først organisasjonens anskaffede midler. Deretter vises hvordan midlene er forbrukt gjennom året. Differansen blir årets aktivitetsresultat.
Hovedoppstillingen blir dermed:
- Anskaffede midler
- Forbrukte midler
- Årets aktivitetsresultat
- Tillegg eller reduksjon i formålskapitalen
Anskaffede og forbrukte midler skal som hovedregel vises brutto. Organisasjonen kan derfor normalt ikke bare trekke kostnadene fra inntektene og føre nettobeløpet i regnskapet.
Hva regnes som anskaffede midler?
Anskaffede midler kan deles inn i flere hovedgrupper:
Medlemsinntekter
Dette omfatter vanligvis medlemskontingenter og andre betalinger som følger av medlemskapet.
Tilskudd
Tilskudd kan komme fra staten, kommunen, private stiftelser eller andre organisasjoner.
Dersom tilskuddet har betingelser knyttet til seg, skal inntektsføringen tilpasses bruken av midlene. Et prosjekt- eller aktivitetstilskudd blir derfor normalt inntektsført i takt med at organisasjonen gjennomfører aktiviteten og bruker pengene. Midler som ennå ikke er inntektsført, føres som gjeld i balansen.
Innsamlede midler, gaver og testamentariske gaver
Dette kan være pengegaver, innsamlinger, arv og andre bidrag der organisasjonen ikke skal levere en ordinær vare eller tjeneste tilbake.
Gaver og innsamlede midler inntektsføres normalt når de mottas. Dersom en gave er øremerket, må organisasjonen samtidig holde oversikt over begrensningene som følger med gaven.
Opptjente inntekter fra aktiviteter
Ideelle organisasjoner kan ha ordinære salgsinntekter fra kurs, arrangementer, publikasjoner, butikker eller andre aktiviteter.
Standarden skiller mellom aktiviteter som direkte oppfyller formålet, og aktiviteter som først og fremst gjennomføres for å skaffe penger til organisasjonen.
Finans- og investeringsinntekter
Renter, utbytte og avkastning på organisasjonens investeringer vises som egne anskaffede midler.
Hvordan skal kostnadene vises?
Forbrukte midler deles inn etter hva pengene er brukt til.
Kostnader til anskaffelse av midler
Dette er kostnader organisasjonen har for å skaffe inntekter. Det kan være kostnader til innsamlingsaksjoner, markedsføring, giveroppfølging eller inntektsbringende arrangementer.
Kostnader til organisasjonens formål
Dette er kostnadene som direkte bidrar til formålet organisasjonen er opprettet for.
For en hjelpeorganisasjon kan dette være nødhjelp og prosjektarbeid. For en medlemsorganisasjon kan det være medlemsaktiviteter, interessepolitisk arbeid og informasjon. For en kulturorganisasjon kan det være konserter, utstillinger eller andre kulturtiltak.
Administrasjonskostnader
Administrasjonskostnader er kostnader som er nødvendige for å drive organisasjonen, men som ikke direkte kan knyttes til én bestemt formålsaktivitet eller inntektsaktivitet.
Dette kan være kostnader til styrearbeid, regnskap, revisjon, generell ledelse og kontordrift.
Felleskostnader må fordeles mellom aktivitetene etter en rimelig og konsekvent metode. Fordelingsprinsippene bør forklares i notene til årsregnskapet.
Hva er formålskapital?
I et vanlig regnskap brukes begrepet egenkapital. I regnskapet til en ideell organisasjon bruker standarden i stedet begrepet formålskapital.
Begrepet skal understreke at midlene ikke tilhører medlemmer, eiere eller styret. Kapitalen skal brukes til organisasjonens formål.
Formålskapitalen kan deles inn i:
- grunnkapital
- formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner
- formålskapital med selvpålagte restriksjoner
- annen formålskapital
Eksternt pålagte restriksjoner kan for eksempel følge av et gavebrev eller andre vilkår fra den som har gitt pengene. Selvpålagte restriksjoner kan oppstå når styret eller organisasjonens øverste organ bestemmer at midler skal settes av til et bestemt formål.
Bevegelsene i formålskapitalen skal vises på en måte som gjør det mulig å forstå hvilke midler som er bundet, hva de er bundet til, og hvordan midlene har endret seg gjennom året.
Balanse, kontantstrøm og noter
Aktivitetsregnskapet er bare én del av årsregnskapet. Organisasjonen skal også utarbeide balanse og noter. Kontantstrømoppstilling må utarbeides når organisasjonen ikke omfattes av et relevant unntak.
Balansen viser organisasjonens eiendeler, gjeld og formålskapital ved årsslutt.
Notene skal blant annet forklare hvilke regnskapsprinsipper som er brukt, hvordan inntekter og kostnader er behandlet, hvordan felleskostnader er fordelt, og hvilke restriksjoner som gjelder for formålskapitalen.
For ideelle organisasjoner er notene spesielt viktige. Selve talloppstillingen kan sjelden forklare alle vilkårene som følger med gaver, tilskudd og prosjektmidler.
Kort oppsummert
NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner skal gjøre årsregnskapet mer relevant for organisasjoner som ikke har økonomisk overskudd som hovedformål.
Standarden legger særlig vekt på:
- hvor organisasjonens midler kommer fra
- hvordan midlene er brukt
- hvor mye som er brukt på formålet
- hvor mye som er brukt på administrasjon og inntektsarbeid
- hvilke midler som er bundet til bestemte formål
For små lag og foreninger kan standarden bli unødvendig omfattende. De viktigste tankene bak den er likevel nyttige også for mindre organisasjoner.
