Dumme spørsmål: Hva er folketrygdens grunnbeløp (G)?

Folketrygdens grunnbeløp, eller bare “G”, brukes i alt fra pensjon og sykepenger til beregning av pensjonssparing og forsikringer. Men hva betyr egentlig beløpet, og hvorfor snakker “alle” om 6 G, 7,1 G og 12 G?

Her forklarer vi hva grunnbeløpet i folketrygden faktisk er, hvor mye det er verdt i 2026, og hvorfor det er viktig å forstå, også for deg som driver eget firma.

Folketrygdens grunnbeløp er en slags “målestokk”

Grunnbeløpet, eller G, er rett og slett et referansebeløp som brukes i hele det norske trygdesystemet.

Det er statens måte å måle og justere ulike ytelser på uten å måtte endre alle beløpene hver gang lønnsnivået i landet endres.

I stedet for å si at du får “400 000 kroner i uføretrygd”, sier man at du får “x ganger G”. Når G justeres (vanligvis hvert år i mai), justeres alle disse ytelsene automatisk. Praktisk, men forvirrende hvis man ikke vet hva G faktisk står for.

Så hvor mye er 1 G?

Fra 1. mai 2026 er 1 G = 136 549 kroner.

Dette beløpet fastsettes av staten og justeres årlig for å følge lønnsutviklingen i samfunnet. Dermed betyr:

• 2 G = 273 098 kroner
• 6 G = 819 294 kroner
• 6,1 G = 832 949 kroner
• 7,1 G = 969 498 kroner
• 12 G = 1 638 588 kroner

Merk: I noen beregninger brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for året. For 2026 er gjennomsnittlig G 134 419 kroner.

Mange viktige grenser i trygdesystemet går nettopp ved 6 G. Det gjelder blant annet sykepenger, foreldrepenger, dagpenger og pensjonsgrunnlag.

Hvorfor brukes G i stedet for bare kroner?

Det er litt som å måle ting i meter i stedet for å si “100 centimeter”.

Når prisnivået stiger, slipper man å skrive om alle lovene, man endrer bare G, og så følger alt annet etter. Det gjør regelverket enklere å holde oppdatert, selv om det kan virke som et kryptisk system for folk flest.

Eksempler på bruk av G

• Sykepenger: Du får sykepenger opptil 6 G. Tjener du mer, får du ikke dekket den overskytende delen.
• Foreldrepenger og dagpenger: Regnes også ut fra 6 G som maksgrunnlag.
• Uføretrygd: Ytelsen beregnes ut fra tidligere inntekt målt i G.
• Alderspensjon: Hvor mye du får i pensjon, avhenger blant annet av hvor mange G du har tjent opp i livet.
• Forsikringsordninger: Mange yrkesskade- og gruppelivsforsikringer setter grenser i antall G.

G i regnskap og småbedrifter

For deg som driver enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, dukker G opp i flere praktiske sammenhenger. Noen av de viktigste er disse:

1. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Bedriften må betale inn minst 2 % av lønn fra første krone og opp til 12 G. I innskuddspensjon er 12 G øvre grense for lønn som inngår i pensjonsgrunnlaget, mens 7,1 G ofte brukes som knekkpunkt for høyere innskuddssatser.

2. Sykepenger for eiere og selvstendig næringsdrivende

NAV dekker sykepenger opptil 6 G (819 294 kroner) som maksgrunnlag. Dette gjelder både ansatte og eiere som tar ut lønn. Har du enkeltpersonforetak, får du normalt sykepenger fra dag 17, men også der beregnes alt opp til maks 6 G.

3. Forsikringer og enkelte personalordninger

Flere yrkesskade- og personalforsikringer regnes ut fra antall G. Det brukes blant annet til å bestemme dekning og premiegrenser.

4. Egenmeldingsrett og sykeforsikring for selvstendig næringsdrivende

Hvis du velger å tegne frivillig forsikring i NAV for sykepenger fra dag 1, beregnes også denne etter G. Prisen og dekningsnivået justeres derfor automatisk når G endres.

5. Vurdering av lønnsnivå i små AS

Ved planlegging av lønn til eier i eget AS kan det være nyttig å bruke G som referanse. For eksempel er 7,1 G (969 498 kroner) øvre grense for beregning av alderspensjon i folketrygden. Over dette kan det dermed være økonomisk fornuftig å stoppe lønnsutbetalingen og heller utbetale utbytte.

Utviklingen i folketrygdens grunnbeløp

Kilde: NAV – Grunnbeløpet i folketrygden

Så… er G egentlig viktig?

Ja, faktisk.

G er ikke bare et tall for byråkratene i NAV, det er et nøkkeltall som påvirker både privatøkonomi og regnskap. Om du skal beregne sykepenger, OTP-innskudd, forsikringsdekning eller pensjonsgrunnlag, er det G som setter rammene.

Kort sagt: G er folketrygdens kompass, et lite tall med stor betydning for både arbeidstakere, gründere og småbedrifter.