Fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap

Tid-for-asTid for å starte AS? Å bytte selskapsform fra enkeltpersonforetak til AS kan være smart i forbindelse med vekstprosesser eller endrede forutsetninger i virksomheten. Her er mer om fordeler, ulemper og praktisk gjennomføring.

Nils Lavik for jithomassen.no.

Hovedårsaken til at mange vegrer seg for å gå over til AS, er frykten for nytt regelverk å forholde seg til, økte kostnader samt administrativt merarbeid i forbindelse med skjemavelde og ytterligere rapporteringsplikt til myndighetene. Mange eksperter mener at denne frykten er ubegrunnet, og at fordelene uansett overstiger ulempene.

Lettere endring og oppstart enn før

Myndighetene ønsket for en del år tilbake å tilrettelegge for at flere velger AS som selskapsform, og satte derfor ned kravet til startkapital fra 100 000 til 30 000. I tillegg forsvant kravet om revisjonsplikt for aksjeselskap med under 6 millioner i driftsinntekter og mindre enn ti årsverk, og med dette ble de viktigste økonomiske barrierene for å velge AS ryddet av veien.

Hva er fordelene med AS?

Det viktigste for mange er redusert risiko ved at AS-et blir en selvstendig enhet, med tydelig skille mellom privatøkonomi og selskap. Går det galt og selskapet går konkurs, taper man bare aksjekapitalen, og eieren stilles ikke personlig til ansvar. Når firma og person er samme juridiske enhet, risikerer man som enkeltpersonforetak derimot å miste både hus, bil og retten til å drive næring i fremtiden. Krav til kemneren er unntaket: Skatte- og momsunndragelser blir slått hardt ned på uavhengig av selskapsform, og daglig leder eller eier av et AS kan også holdes personlig ansvarlig for dette.

Eksempler på andre fordeler:

Du blir lønnsmottaker

Du kan ansette deg selv, og vil da få de samme fordelene som vanlige lønnsmottakere i form av sosial sikkerhet og trygderettigheter − blant annet dagpenger ved arbeidsledighet og sykepenger. Prisen for disse fordelene er dog betaling av arbeidsgiveravgift. Avgiften bør likevel ikke sees på som en kostnad for deg selv som ansatt, siden det er denne som gjør at du får minstefradrag (se under) og lavere trygdeavgift.

Velge hva man tar ut i lønn

Man bestemmer selv hva man vil ta ut i lønn. Som enkeltpersonforetak må man skatte for hele utbyttet som lønn samme året som det blir utbetalt, mens man i aksjeselskap kan la penger bli liggende og spare eller re-investere overskudd (fra og med 2019 er skattesatsen i AS kun 22%)

Minstefradrag

Alle lønnsmottakere får minstefradrag (45%), også du selv som ansatt i eget AS. Altså får du redusert skatt, noe du ikke får som enkeltpersonforetak

Aksjeselskap betraktes også som den mest «seriøse» selskapsformen, og dette kan bety mye for potensielle kunder, leverandører og långivere

Andre faktorer som kan tas med i betraktning er planer om fremtidig vekst, og muligheter for å innhente midler fra investorer. Som AS vil disse kunne kjøpe andeler i selskapet, og inngangssummen kan brukes til ekspansjon. Også ved generasjonsskifte kan aksjeselskap være mest hensiktsmessig, hvis det er flere arvinger å dele mellom.

Finnes det ulemper med AS sammenlignet med enkeltpersonforetak?

Nei, ikke hvis man har råd til minst 30 000,- i aksjekapital + engangsgebyret fra Foretaksregisteret på 5570,-. Hvorvidt – eller på hvilket tidspunkt i forbindelse med vekst og økt risiko f.eks. ved låneopptak – man bør omdanne, er likevel gjenstand for debatt. Det er visse ekstrakostnader forbundet med å drive et AS, hvor store disse blir fra selskap til selskap er umulig å si, men fordelene ved omdanning vil ofte bli så store at de i det lange løp likevel er verdt det.

Det kan likevel bli mer å holde styr på i form av papirarbeid og formaliteter i forbindelse med driften. Eksempler er lønnsslipper, innrapportering, strengere bokføring, generalforsamlingspapirer og innsendelse av regnskap til det offentlige regnskapsregisteret. Man må selv vurdere om man vil ta dette arbeidet på egen hånd eller overlate alt eller deler av det til en regnskapsfører, og arbeidsmengden knyttet til et AS vil også variere med størrelse, antall ansatte og generell kompleksitet.

Man må altså foreta en selvstendig vurdering av sin virksomhet før man bestemmer seg, og flere faktorer spiller inn. Her kan du lese mer om forskjellen på skattebelastning i ENK og AS, som kan være en av disse. Er du klar for å starte AS er det bare å lese videre.

Hvordan gjør jeg det, helt konkret?

1. Stift et aksjeselskap.

God informasjon om dette + skjema finner du på Altinn, men husk også at stiftelsesdokumentet tydelig må beskrive at det nye AS-et er en omdannelse fra et allerede eksisterende enkeltpersonforetak

2. Dokumenter aksjekapital

Aksjekapitalen på minst 30 000 kan bestå av kontanter, såkalt «tinginnskudd» eller en kombinasjon. Tinginnskudd er verdier som overføres fra enkeltpersonforetaket, hvis slike i det hele tatt finnes. Overfører du slike verdier, må det legges ved en redegjørelse som beskriver hva tinginnskuddet består av og hvordan det er verdsatt. En revisor må godkjenne den.

3. Stiftelsespapirer og åpningsbalanse

I tillegg til stiftelsesdokument og vedtekter skal AS-et ha en åpningsbalanse der virksomhetens eiendeler, egenkapital og gjeld kommer tydelig frem

Det er en del lover og regler knyttet til hvordan omdanningen til aksjeselskap kan skje skattefritt. I skatterettslig forstand er utgangspunktet for endringen fra enkeltpersonforetak til AS nemlig at virksomheten er realisert (ferdig/opphørt), og at det skal foretas et gevinst- eller tapsoppgjør på samme måte som hvis firmaet hadde vært solgt til markedspris. Med andre ord: Omdannelsen er skattepliktig. Men siden overgang til aksjeselskap ofte vil være ønskelig både for den enkelte og for samfunnet, så har skatteloven egne regler.

Kort fortalt: Omdanningen kan skje skattefritt ved at det nye AS-et overtar det gamle firmaets eiendeler og gjeld, altså at det nye selskapet stiftes med enkeltpersonforetaket som tinginnskudd (se punkt 2 over).

OBS: Hvis det ikke finnes noen eiendeler/verdi av betydning, så kan det være like gunstig å starte et nytt aksjeselskap og begynne å drive det med blanke ark. Dette vil gjelde mange enkeltpersonforetak (f.eks. frilansere og selvstendige konsulenter) der den viktigste kapitalen er kompetanse, evner, personlighet og nettverk.

Etter endring, hva må man passe på?

  • Kontrakter med kunder og andre aktører må endres eller reforhandles, fordi aksjeselskapet vil være en ny juridisk enhet og ha nytt organisasjonsnummer
  • Det nye aksjeselskapet må registreres i merverdiavgiftsregisteret idet det har fakturert for kr 50 000
  • Det må opprettes nytt kundeforhold med banken, noe som også innebærer at virksomheten vil få nye kontonumre

 

Bildet øverst er hentet fra Freepik.

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar