Forslag til ny inkassolov

Ny inkassolovNy inkassolov diskuteres og endringene får konsekvenser for enkeltpersonforetak og småbedrifter, både når det gjelder inndriving av egne fordringer og betaling av krav.

Nils Lavik for jithomassen.no

Høsten 2018 ble det nedsatt et regjeringsoppnevnt arbeidsutvalg med mandat til å gjennomgå inkassoloven. Utvalgets konklusjoner og anbefalinger er nå offentliggjort. Rapporten ble overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 27. januar.

Inkassoloven er utdatert

Arbeidsgruppen foreslår blant annet ny inkassolov- og forskrift, og hovedargumentet er at dagens 30 år gamle lov er utdatert. Samfunn, teknologi, organisasjonsliv og inkassobransjen selv har utviklet seg i hurtig tempo, og behovet for endring er derfor stort – spesielt knyttet til salærreglement og gebyrnivå:

Internett, forenkling og automatisering har ført til kraftig nedgang i kostnadene forbundet med inndriving, og da spesielt når det er snakk om småkrav.

Tar inkassobyråene for godt betalt?

I tillegg ønsker arbeidsgruppen at deler av kostnaden for pengeinnkrevingen skal tas av kreditor. På den måten kan en hindre at selskapene tjener altfor godt på misligholdte krav, og viljen til å finne nedbetalingsløsninger vil dermed øke. Andre argumenter fra politisk hold har vært ønske om mer rettferdighet, at næringsaktører ikke bør få sko seg på andres ulykke, samt enorm fortjeneste i inkassobransjen sammenlignet med næringslivet generelt.

Samlet sett er det store beløp involvert, og antallet inkassosaker er i dag på over ti millioner. Inkassogjelden til nordmenn bikket i fjor 100 milliarder, der ca. 60 milliarder er hovedstolen og det resterende renter og gebyrer.

Den nye salærmodellen er ventet å føre til en reduksjon i inkassobransjens omsetning på 30–35 prosent. Totalt sett, alle endringer tatt i betraktning, kan forslagene innebære så mye som 50 prosent nedgang i byråenes inntekter. Det er spesielt småbeløp på under 500,- som omfattes av endringene, og slike småkrav utgjør mer enn hvert tredje inkassokrav.

De viktigste endringsforslagene

1. REDUKSJON AV GEBYR
Det blir lov med fire purringer, og et samlet gebyr på 240,- (mot 700,- i dag). Dersom det forfalte kravet blir innfridd etter den første betalingsoppfordringen, settes gebyret til 70,-, sammenlignet med 350,- i dag. Det er en reduksjon på 80 prosent.

2. HALVERING AV GEBYR FRA OFFENTLIGE ETATER
Purregebyret offentlige etater kan kreve blir halvert, fra 70,- til 35,-.

3. ENDRINGER I SAKSGANG
Det vil bli store endringer i kravene til saksgangen. Blant annet knyttet til inkassobransjens aktiviteter og henvendelser overfor de som skylder penger, f.eks. at telefonsamtaler ikke skal gjelde som kontaktpunkt.

4. UTVIDET KRAV TIL INNHOLD
Arbeidsgruppen foreslår utvidede krav til innholdet i inkassovarsler, betalingsoppfordringer og varsler om rettslige skritt. Hensikten er at konsekvensene av manglende betaling skal komme klarere frem. Det skal dessuten informeres tydeligere om senere inkassokostnader ved utsendelse av krav, og målet med dette er at flere betaler på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Utvalget foreslår også at det i varsler og påminnelser skal komme klarere frem hvordan skyldneren kan fremme innsigelser mot kravet, klage på selve inndrivingsprosessen eller ta opp betalingsvanskeligheter.

5. TYDELIGERE REGELVERK
Tydeligere regelverk og økt kompetansekrav for selskapene. I dag er reglene for god inkassoskikk åpne for vid tolkning, og deler av bransjen mangler tilstrekkelig kunnskap om hvordan de skal forholde seg til dem.

6. SAMMENSLÅING AV KRAV
Sammenslåing av krav: Uklarheter rundt regelverket har til nå ført til at en skyldner kan få tunge salærer på hver separate faktura fra samme kreditor.

7. BESKYTTELSE MOT UGYLDIGE KRAV
Forbedret regelverk for å beskytte forbrukere og bedrifter mot ugyldige inkassokrav, og dermed også bidra til å bekjempe svindel. I det nye forslaget får byråene større ansvar for å sikre at kravene ikke kommer fra useriøse aktører.

Hva med de små?

Enkeltpersonforetak og småbedrifter som driver inn krav selv får et enklere lovverk å forholde seg til, med langt mindre omfattende plikter enn punktene over. Men forslagene rundt reduksjon i gebyr og salærer er omtrent de samme som for inkassobyråene. I tillegg foreslår utvalget blant annet følgende:

Kun inkassoselskaper kan sende inkassovarsler, og grunnen er primært de økte kravene til innholdet i varslene. Men småforetak står likevel fritt til å opplyse i en purring om at saken vil bli oversendt inkasso

Man skal ikke kunne kreve penger for å sende ut betalingsoppfordringer, fordi slike ikke har noen juridisk funksjon annet enn å være gebyrdrivende

Skepsis i inkassobransjen

Ikke uventet møter endringsforslagene motstand fra inkassobransjen.

Interesseorganisasjonen Virke Inkasso mener endringene er så dramatiske at de regelrett truer bransjens fremtid, med konsekvenser som blant annet nedskjæringer, konkurser og tap av arbeidsplasser.

Noen enkeltaktører tar likevel selvkritikk, og ønsker deler av forslagene velkommen. Et eksempel er Fair Collection, som uttaler til DinSide at det med dagens og fremtidens teknologi og stadig mer automatiserte prosesser er fullt mulig å drive godt selv med en halvering av inkassosalæret.

Når trer endringene i kraft?

Per i dag ønsker et flertall på Stortinget forandringer i lovverket, og signalene til innholdet i rapporten er positive. Fersk justisminister Monica Mæland uttaler at hun ser frem til å følge opp saken videre, men påpeker at det kan ta lang tid med høringsrunder, etterbehandling og justeringer før nytt regelverk trer i kraft. I første omgang vil hun derfor jobbe for å få satt ned salærene i det gjeldende regelverket så raskt som mulig.

Var denne informasjonen nyttig? Del den med noen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar