Formuesskatt

formuesskattDet ble ingen reduksjon av formuesskatten i 2020 og det høres kanskje veldig politisk ut, men dette gjelder ikke bare eksentriske billionærer, det har faktisk også litt å si for vanlige næringsdrivende. Her er det viktigste du trenger å vite.

Nils Lavik for jithomassen.no

Formuesskatt er skatt på nettoformue – altså totalverdien av diverse formuesobjekter. Den er relevant for både privatpersoner og næringsdrivende, men det er spesielt skatt på såkalt arbeidende kapital knyttet til næringsvirksomhet som har vært et politisk stridsspørsmål i årevis.

Arbeidende kapital

«Arbeidende kapital» er av stortingsflertallet definert som aksjer, næringseiendom og driftsmidler som f.eks. maskiner, inventar og annet utstyr. Og det er denne kapitalen som er relevant for næringsdrivende.

2020 er det første året Solberg-regjeringen ikke har foreslått lettelser i formuesskatten, selv om Granavolden-plattformen fastslo at Regjeringen skulle «fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital».

Skattesatsen på arbeidende kapital er i dag 0,64 prosent (0,85 x 75 prosent rabatt). Et lavt tall ved første øyekast, men i kombinasjon med inntektsskatten kan det føre til at mer enn hele avkastningen trekkes inn i skatt når bedriftseiere skal investere.

Dette gjør det igjen mindre lønnsomt å investere for å vokse og skape verdier og arbeidsplasser.

Et annet ankepunkt er internasjonal konkurranse, siden utenlandske aktører får et konkurransefortrinn som i mange bransjer rammer de norske aktørene hardt.

Et makroperspektiv på formuesskatt

I et makroperspektiv er derfor lavest mulig eller helt fjerning av formuesskatt ønskelig for verdiskapningen, noe organisasjoner som Virke og NHO derfor er pådrivere for. For myndighetene er hovedargumentet for slik skatt primært at den bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene ved å omfordele fra rikingene til folk flest.

Problemet med dette er jo at enkeltpersonforetak og småbedriftseiere veldig sjelden er «rike», hvis man sammenligner med de virkelig velstående som denne skatten først og fremst er ment å ramme i omfordelingsøyemed.

Konsekvenser for bedriftseiere

Hva så med konsekvenser av skatten for den enkelte bedriftseier? Den er en utfordring, og mange sliter med å betale. Jo lavere formuesskatt, jo bedre klarer norske bedrifter seg. Norske eiere må i tillegg ut med skatten uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som både urimelig og belastende.

– Mine verdier er stillaser og maskiner, ikke penger i banken. Dermed må jeg tappe bedriften for å betale en personlig skatt, sier eier og daglig leder i Stillasgruppen, Brian Sjøen til NHO.

Argumenter for fjerning av formuesskatten

Avslutningsvis vektlegger Virke følgende argumenter for fjerning av formuesskatten:

  • Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
  • Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
  • Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
  • Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Var denne informasjonen nyttig? Del den med noen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar