EKOM-tjenester for enkeltpersonforetak

EKOM

De fleste næringsdrivene har behov for mobiltelefon og internett i virksomheten. Og de fleste som driver enkeltmannsforetak har på et eller annet tidspunkt klødd seg i hodet mens de forsøker å skjønne reglene bak tilbakeføring for privat bruk av disse. Nå nærmer det seg tid for selvangivelse og denne problemstillingen blir igjen aktuell.

Hva er EKOM-tjenester?

EKOM-tjenester er en forkortelse for elektroniske kommunikasjonstjenester som omfatter mobiltelefoni, bredbånd, trådløst bredbånd, fasttelefoni og eventuelt andre tjenester i samme kategori, som for eksempel Skype eller andre nyere online-baserte kommunikasjonstjenester. 

Hensikten med regelverket er å skattelegge den næringsdrivende for den private bruken av EKOM-tjenester. For selv om man har behov for mobiltelefon og internett i næringsvirksomhet, betyr ikke det at tjenestene utelukkende brukes til næringsformål. Dersom det er tilfelle kan man fradragsføre alt uten å tilbakeføre for privat bruk, men det stiller krav til  dokumentasjon.

Flertallet vil ha en viss andel privat bruk, men det vil være vanskelig å si nøyaktig hvor mye tjenestene brukes privat og hvor mye i næring.

Nye regler fra 2014

Det kom nye regler for å regulere EKOM-tjenester i 2014. Tidligere het det EK-tjenester og man hadde litt flere faktorer å forholde seg til enn man har i dag. Det betyr ikke at EKOM-reglene er helt ukompliserte.

Med dagens regler har man en fast skattepliktig fordel på kr. 4392 pr. år (kr. 366 pr. mnd) som en standard sats for privat bruk av EKOM-tjenester. Dette beløpet er likt for alle og gjelder uavhengig av hvor høye totale kostnader du har til EKOM-tjenester eller hvor mange abbonementer du bruker i virksomheten.

Dette vil i praksis si at du må over kr. 4392 i totale kostnader før du får ført de til fradrag som en driftskostnad. Har man lavere kostnader enn dette behøver man ikke å ta de med i det hele tatt.

Tilbakeføre privat bruk

De fleste enkeltpersonforetak registrerer EKOM-kostnader løpende gjennom året, for deretter å tilbakeføre for privat bruk på slutten av året. Med en slik praksis registreres enklest den skattemessige fordelen som en tilleggspostering direkte i selvangivelsen:

4392 kroner:

Debet post 2068 Privat bruk elektronisk kommunikasjon

Kredit post 7098 Privat bruk elektronisk kommunikasjon

Eventuelt kan man postere dette i en egen postering i regnskapsprogrammet, for eksempel ved å opprette en konto 6999 Privat bruk telefon, hvorpå kontoen knyttes til post 7098 i selvangivelsen.

Tilbakeføre merverdiavgift

Dersom man er registrert for merverdiavgift må man i tillegg til å tilbakeføre for privat bruk skattemessig, OG justere merverdiavgiften.

Dette fordi man ikke har fradragsrett for merverdiavgift på den private bruken. I teorien skal det gjøres en uavhengig vurdering på hvor mye som er privat bruk og hvor mye som er næringsbruk. Men som nevnt over så er denne vurderingen ofte vanskelig å gjennomføre i praksis. For mange vil det dermed være greit å justere merverdiavgift med det samme beløpet.

Man får da følgende postering i regnskapet:

4392,-

Debet konto 6900-0 Telefon og bredbånd (uten mva kode)

Kredit konto 6900-1 Telefon og bredbånd (med mva kode 1, som er mva 25%)

Denne registreringen vil i praksis si at man tilbakefører kr. 879 i merverdiavgift, som man vil måtte betale gjennom neste mva-rapportering. (Benytter du andre kontoer i ditt regnskap for disse kostnadene, gjøres også tilleggsposteringen på en av de kontoene som er aktuelle for deg.)

Eksempel på tilbakeføring

For eksempelets skyld kan vi ta en selvstendig næringsdrivende, la oss kalle ham Rabinowitz, med totale kostnader på kr. 12500 til EKOM-tjenster i løpet av året. Disse er kostnadsført på konto 6900 med mva-fradrag slik at han har en kostnad på kr. 10000 på konto 6900 ved slutten av året. Rabinowitz har ført kr. 2500 til fradrag mva løpende gjennom året.

I regnskapssystemet vil Rabinowitz justere for merverdiavgift på den private bruken med kr. 4392. Basert på eksemplene ovenfor får konto 6900 dermed følgende endring:

4392,- DEBET 6900 Telefon og bredbånd

3515,- KREDIT 6900 Telefon og bredbånd

879,- KREDIT 2710 Inngående mva

Totale kostnader til EKOM-tjenester blir dermed kr. 10000+4392-3515=10.879. Samtidig må Rabinowitz betale kr. 879 ekstra i merverdiavgift på neste terminoppgave.

I selvangivelsen registrerer Rabinowitz kr. 4392 på post 2068 og 7098, for å tilbakeføre den skattemessige fordelen for privat bruk. Rabinowitz får dermed  følgende netto fradrag EKOM-tjenester:

Post 6995 Kontorkostnader (andel telefon og bredbånd) kr. 10.879,-

Post 7098 Privat bruk kr. -4.392,-

Sum netto fradrag kr. 6.487,-

Eksempelet er hentet fra Skatteetatens nettsider. Skatteetetens forklaring finner du her:

eksempel

Bunnfradrag innholdstjenester

EKOM-regelverket gjelder ikke for såkalte «innholdstjenester». Det kan være sms-tjenester, nedlasting av app relaterte ting, teletorg tjenester og såkalte 829 nummer (uten at nummeret nødvendigvis behøver å begynne på 829). Et annet ord som benyttes for disse er «fellesfakturerte tjenester», kostnaden kommer på telefonfakturaen men gjelder ikke telefoni.

Denne typen kostnader er å anse som private og skal i utgangspunktet ikke fradragsføres i regnskapet. Man opererer likevel med et bunnfradrag på kr. 1000, som vil si at det er akseptert å dekke denne typen kostnader med inntil dette beløpet.

Bunnfradrag innholdstjenester må ikke forveksles med bunnfradrag for EKOM-tjenester med kr. 1000, slik det fungerte med de gamle reglene. Dette bunnfradraget eksisterer ikke lenger.

 

 

Skrevet av Jan Inge Thomassen

Regnskapsfører med fokus på småbedrifter og tilgjengelig regnskapsinformasjon for alle. Har vært med fra DOS til web og opparbeidet variert erfaring fra en bransje i utvikling. Daglig leder i JITR AS.

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

9 kommentarer om “EKOM-tjenester for enkeltpersonforetak”

  1. Da blir det jo en god slump penger, men dette er en ting jeg må ha inn med teskje. Hva med beløpet på 4392? Må ikke jeg skatte 34% av det? I så tilfelle blir vel ikke differansen i min favør særlig stor.

    Svar
    • Som enkeltpersonforetak blir ikke de 4392 et tillegg i inntekten, men et fradrag i kostnaden, som beskrevet i forrige kommentar. Netto effekten er jo den samme. Men altså, nei, du skatter ikke av de 4392 ytterligere, etter at du har trukket de fra kostnaden.

      Svar
  2. Hei! Jeg har et ENK som ikke er mva-pliktig og har lave driftsinntekter (under 40000 kr). Jeg har plutselig oppdaget at jeg ikke har ført kostnader for bruk av EKOM i 2018 på firmaet. De totale kostnadene påløper seg til ca 10000 kr. Det jeg lurer på er om det egentlig er noe å tjene på å ta disse kostnadene inn i regnskapet. Jeg betaler 34% skatt på inntekt.

    Svar
  3. Hei,
    Takk for et vedig informativt nettsted!
    Jeg har et lite spørsmal angående innholdstjenester.
    Jeg har bilagsført innholdstjenester overskytende 1000,- i regnskapet. Hvordan håndterer jeg det i skattemeldingen?

    På forhånd takk!

    Svar
    • Hei Bjarte og takk for spørsmål!

      Da forstår jeg det sånn at du har kostnadsført innholdstjenester for mer enn 1000 kroner i regnskapet. I så tilfelle så er det overskytende beløpet ikke en kostnad for din virksomhet, men en privat kostnad for deg. For å korrigere dette må det registreres bort fra kostnadskontoen du har brukt og inn på en privat mellomregningskonto. Beløpet skal mao. ikke med som en kostnad i skattemeldingen for virksomheten.

      Svar
  4. Hei! Liker siden din, men det er noe jeg er litt usikker på om faktisk stemmer når det kommer til tilbakeføring av merverdiavgift dersom utgifter er ført på 6900 i sin helhet og mva. skal korrigeres for privat andel.

    Blir det ikke i stedet for:
    Kredit konto 6900(25% mva) kr. 3515
    Kredit konto 2710 kr. 879
    Debet konto 6900(0% mva) kr. 4392

    Dette:
    Kredit konto 6900(25% mva) kr. 4392
    Kredit konto 2710 kr. 1098
    Debet konto 6900(0% mva) kr. 5490

    Slik som forklart på følgende side?
    https://community.visma.com/t5/Faglig-diskusjon/Tilbakefore-privat-bruk-av-el-kom/m-p/7902/highlight/true#M4800

    Ser det også står følgende på siden:
    Debet 5210 – Fri telefon Kr. 4392,-
    Kredit 5290 – Motkonto for gruppe 52 Kr. 4392,-

    Hvorfor og når er det en skal gjøre dette? Hva blir de kontoene brukt til? Har det noe med post 7098 å gjøre?

    Svar
    • Hei Andrè, og takk for kommentar.

      Jeg skjønner hvordan han i Visma tenker, men er ikke helt enig. Jeg mener det vil være riktig å se på den private fordelen på 4392 som et beløp inkludert mva (bruttobeløp). Om man derimot ser på fordelen som et nettobeløp, ville det vært slik Visma forklarer, men merk at dette også går imot Skatteetatens egen oppstilling, så da kan du jo vurdere selv.

      Når det er sagt, så skal i teorien mva-fradrag foretas etter faktisk bruk (andel private samtaler/firmasamtaler), så «snarveien» vi bruker over er da teknisk sett heller ikke 100%.

      Kontoene 5210/5290 brukes for å innberette fri telefon på en ansatt/ansatte.

      Svar

Legg igjen en kommentar

jithomassen.no benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer