Den nye IA-avtalen: skal – skal ikke?

Den nye IA AvtalenIntensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA) har som primærmål å skape et arbeidsliv med plass til alle. Det viktigste er å forebygge sykefravær og frafall, for slik å øke sysselsettingen.

IA-avtalen ble reforhandlet i 2018, og den nye avtalen gjelder frem til 2022.

Nils Lavik for jithomassen.no

Mange småbedrifter snuser på muligheten for å knytte seg til den nye ordningen, men er usikre på om det lønner seg.

Hvorfor ny avtale?

Et sentralt ankepunkt mot den gamle avtalen var at den ikke var godt nok tilpasset småbedrifter. Virkemidlene traff ikke, noe som gjorde det mindre attraktivt for småforetak å bli med. Den passet best for store konsern med et høyt antall ansatte. Dette er et paradoks, siden 90% av norske bedrifter har under ti ansatte. I tillegg kom det frem at en av tre virksomheter mente IA-avtalen var for byråkratisk, komplisert og tidkrevende å sette seg inn i og implementere.

Sykefravær koster

Sykefravær er en høy kostnadspost også for småbedrifter, og korttidsfraværet i privat sektor er av Virke og Bedriftsforbundet anslått til ca. 30 milliarder i året. Det er bedriftene som betaler for de 16 første sykedagene frem til staten overtar, og for småforetak kan dette være en stor belastning. Mange har ikke økonomi til å skaffe vikarer hvis noen er borte fem-seks dager, eller hvis kompetansen ikke er mulig å få tak i på kort varsel.

Et poeng i forhandlingene om ny IA-avtale var derfor at små og økonomisk sårbare bedrifter burde skjermes for de største sykelønnsbyrdene, for slik å redusere risikoen forbundet med faste ansettelser.

Intensjoner og svada

Den nye IA-avtalen er en intensjonsavtale. Teksten bærer da også preg av endel svada, samt vage og lite forpliktende formuleringer av typen «det tas sikte på», «kommer til å dreie seg om» og «dialog er viktig». F.eks. var det et mål om å etablere en nettportal i løpet av 2019 for kunnskapsformidling omkring rammeverk og praktiske spørsmål for bedrifter som ønsker å knytte seg til ordningen, men denne har ennå ikke kommet på plass.

Hele IA-avtalen kan lastes ned her, og regjeringens informasjonsside om avtalen er også nyttig.

Noen viktige endringer

En kjapp oversikt over de viktigste endringene:

  • Avtalen gjelder nå for alle bedrifter, også de som ikke har lokal IA-avtale
  • Det etableres et nytt tilskudd til ekspertbistand, som skal rettes mot enkeltsaker med hyppig gjentakende sykefravær
  • Innsatsen skal være rettet mot bransjer og sektorer som har størst potensial for å få ned sykefraværet, fordi det er store ulikheter fra bransje til bransje
  • Fokus på kompetansetiltak i tilfeller der man vet at den ansatte ikke kan komme tilbake i samme jobb, ved heller tidligere i prosessen å satse på omskolering og etterutdanning
  • Automatikken i at arbeidstakere i tidligere IA-bedrifter har hatt utvidet egenmelding faller bort. Likevel blir bedrifter som ikke har en slik ordning i dag, oppfordret til å ta det i bruk.*

* Dette betyr at egenmelding kan brukes i åtte sammenhengende dager, med en grense på 24 kalenderdager. Å ta i bruk utvidet egenmelding har ifølge ekspertise på området flere fordeler. For det første, at ansatte kommer raskere tilbake i jobb enn ved sykemelding: Er man frisk etter seks dager mens sykemeldingen varer i åtte, kan noen likevel velge å holde seg hjemme de to ekstra dagene. Utvidet egenmelding vil dessuten skape større tillit mellom leder/eier og den ansatte, noe som gir gevinst for begge parter.

Noe å hente for småbedrifter?

Basert på IA-avtalen slik den er formulert i dag, er det umulig å si hvorvidt det er noe vesentlig å hente for småbedrifter ved å bli med for å få ned sykefraværskostnadene. Det vil avhenge av en rekke faktorer som varierer fra bedrift til bedrift, blant annet antall ansatte, bransje, størrelsen på sykefraværet og hva årsakene er. F.eks. er 70 prosent av sykefraværet i Norge knyttet til muskel- og skjelettproblemer og lettere psykiske lidelser.

Disse sykdomskategoriene mener arbeidslivseksperter at det vil være mulig å kombinere med tilpassede arbeidsoppgaver i den enkeltes situasjon, for slik å redusere sykefraværsprosenten.

Fokus på sykefraværskostnader

Nå er det uansett et velegnet tidspunkt for småbedrifter å få bedre oversikt over sykefraværskostnadene, samt å reflektere over hvordan man bør arbeide mer målrettet for å redusere det. Mange har ikke gode nok registreringsløsninger, og det bør være et mål å få et slikt system på plass. På nettet finnes det flere kalkulatorer som gir svar på kostnaden slikt fravær påfører bedriften.

Var denne informasjonen nyttig? Del den med noen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

Legg igjen en kommentar