kontoplan

En kontoplan er nødvendig og helt vesentlig for alle typer regnskapsarbeid. Kontoplanen er ditt fremste verktøy til å sortere og kategorisere inntekter og utgifter. Å forstå kontoplanen er grunnleggende for alle som vil lese et regnskap, eller føre sitt eget regnskap.

kalkulatord logo

I Elementær Regnskap skriver jeg kort om ulike begreper innenfor regnskapsfaget, for leseren som ønsker å føre sitt eget regnskap eller forstå dette bedre.

Kontoplanen består av kontonummer og kontonavn. Kontonummeret er som standard 4 siffer langt slik at man snakker om kontogrupper på hele tusen. For eksempel er 3000-gruppen forbeholdt inntekter, det vil si at alle kontoer med kontonummer mellom 3000 – 3999 er relatert til inntekter. 4000-gruppen er relatert til varekostnader mens 5000-gruppen representerer lønn og personal og så videre.

Kontoene mellom 1000 – 2999 er balansekontoer. Her føres eiendeler og gjeld, alle typer fordringer, inventar, varige driftsmidler og lignende. Her føres også egenkapital. Samlet utgjør disse kontoen balanseregnskapet. Kontoene mellom 3000 – 9999 er resultatkontoer. Her føres inntekter og kostnader av forskjellig slag. Disse kontoene utgjør resultatregnskapet. Les mer om balanse og resultat her.

I Norge har man en Norsk Standard Kontoplan som de aller fleste bedrifter benytter seg av. Denne sikrer at at regnskapet man leverer er forståelig for revisor og skattemyndigheter.

Norsk Standard Kontoplan er delt inn i følgende hovedkategorier:

1000 – 1999 – Eiendeler

Virksomhetens eiendeler. Bankinnskudd, kjøretøy, eiendom, inventar, maskiner etc.

2000 – 2999 – Egenkapital og gjeld

Viser hvordan eiendelene er finansiert, være seg gjennom egen kapital eller opptak av gjeld.

3000 – 3999 – Inntekter.

Virksomhetens inntekter.

4000 – 4999 – Varekostnad.

Kostnader relatert til varekjøp, tilvirkning, underentreprise.

5000 – 5999 – Lønn og personalkostnader.

Lønnsutgifter og andre personalrelaterte kostnader.

6000 – 6999 – Driftskostnader

Diverse driftsrelaterte kostnader. Husleie, telefon, strøm, inventar, verktøy etc.

7000 – 7999 – Driftskostnader

Diverse driftsrelaterte kostnader. Bilbruk, administrativt, reklame, bankgebyrer etc.

8000 – 8999 – Finansposter

Finansinntekter og kostnader føres her. Renter, gebyrer, valuta tap/gevinst, aksjegevinst etc.

Du finner hele Norsk Standard Kontoplan her, men det er ingen vits å kunne denne utenat. De aller fleste klarer seg med en brøkdel av disse kontoene, og når man blir kjent med sin virksomhets regnskap lærer man seg raskt navnet på de kontoene som benyttes oftest.

Det er forøvrig ikke lovpålagt å bruke NS 4102, men det er «anbefalt». Selv foretrekker jeg i stor grad Norsk Standard men avviker gjerne fra denne der det er nødvendig. Du kan faktisk benytte akkurat de kontoene du ønsker og det oppsettet du finner nødvendig, så lenge regnskapet er leselig for revisor og skattemyndigheter. Rent praktisk er det dog naturligvis en fordel om oppsettet harmonerer noenlunde med postene i ligningspapirene som skal leveres.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *