Kontoplanen

Alle som har et regnskap må forholde seg til en kontoplan, men selv om norsk standard kontoplan inneholder detaljerte kontoer for nær sagt alle mulige typer av kostnader, så er det ikke nødvendig for en liten virksomhet å bruke mer enn noen ganske få av disse.

Norsk Standard kontoplan er veldig bra og detaljert, men det er ikke slik at den er helt ufravikelig. Og selv om jeg vil anbefale å bruke standardkontoer mange steder, så er det ikke alltid det er nødvendig, det kommer an på virksomhetens profil og hvordan du ønsker at regnskapet ditt skal se ut, ønsket detaljeringsgrad har også noe å si.

Norsk Standard Kontoplan

Norsk Standard Kontoplan gis ut av Standard Norge og er en rapporterings-standard for regnskap. For de fleste vil det være veldig upraktisk å bevege seg langt bort fra standarden, det vil for eksempel komplisere rapportering til offentlige myndigheter (næringsoppgave, lønn, etc.), og det vil også være vanskeligere å sammenligne seg med andre virksomheter.

Det er sjelden en god idè å droppe de vanligste standardkontoene.

Har du for eksempel en varebil bør du bruke en balansekonto for varebilen i 1230 gruppen og det er veldig greit å behold bankkontoen på konto 1920, samt eventuell kasse på 1900.  Og betaler virksomheten din ut lønn bør du bruke standardkontoene for lønn, både når det kommer til gjeldspostene (2600 Forskuddstrekk og 2770 Arbeidsgiveravgift) og kostnadskontoene man finner i 5000-serien.

I det hele tatt har du lite å tjene på å endre mange av de vanligste kontoene, det vil bare skape forvirring ved rapportering og avstemming. Det er imidlertid ikke noe i veien for å tilpasse kontoplanen litt i din retning. Hvor mye tilpasning som er gunstig vil være individuelt.

Tilpasning av kontoplanen

Norsk Standard Kontoplan ikke er lovpålagt å følge, det vil si at det er fullt mulig å gjøre endringer der hvor dette er praktisk.

Når det kommer til mindre virksomheter vil det for eksempel kunne være aktuelt å ha en noe lavere «detaljeringsgrad» i kontoplanen sin, mens større virksomheter kanskje har motsatt behov. Her vil jeg fokusere mest på en lavere grad av detaljering, siden jeg tror det vil være mest aktuelt for mine lesere.

Du står altså fritt til å tilpasse kontoplanen slik du selv ønsker det og før du begynner på et slikt prosjekt er det greit å ha en formening om hva du vil ha ut av en regnskapsrapport, hva som er viktig for din virksomhet og hva som ikke er det. Dette vil avhenge av flere ting, som hva du har av utstyr og inventar, hvilken bransje du tilhører og hva slags type inntekter og kostnader du har.

Det er det du ønsker å lese ut av regnskapet som teller.

Ønsker du en spesifikasjon av ulike typer varekjøp, må du bruke ulike kontoer for dette slik at du kan skille de i rapporteringen. Ønsker du å vite hva du bruker på henholdsvis motordrevet verktøy, håndverktøy, hjelpeverktøy og spesialverktøy, må du gjerne bruke ulike kontoer for disse.

Men om du ikke har behov for en slik spesifikasjon er det fullt mulig å forenkle og slanke kontoplanen ved å slå sammen kontoer eller bruke samme konto for flere typer kostnader i noenlunde samme kategori.

Slå sammen kontoer

Du kan for eksempel slå sammen kontoene:

6540 Motordrevet verktøy
6510 Håndverktøy
6520 Hjelpeverktøy
6530 Spesialverktøy

Og heller opprette konto 6501 Verktøy og føre alt her.

Tilsvarende unødvendig detaljert å spesifisere alle kommunikasjonskostnader på følgende kontoer (og her ser du at Norsk Standard Kontoplan er noe utdatert enkelte steder):

6901 Telefon
6903 Mobiltelefon
6905 Telefaks
6907 Datakommunikasjon
6909 Annen telekommunikasjon

Og isteden opprette konto 6900 Kommunikasjon og føre alt der.

Når du slår sammen kontoer er det viktig å huske at det er ditt behov for detaljering som er vesentlig og ikke hvilke kontoer som finnes i Norsk Standard Kontoplan, for det er veldig mange.

Systemavhengig

Enkelte regnskapssystemer er mer fleksible enn andre, derfor vil din fleksibilitet med tanke på kontoer være avhengig av hvilket system du bruker.

Noen systemer har et rigid oppsett med kontoer som er vanskelige å endre, mens man gjøre dette på en enkel måte andre steder. Og det er klart at alle systemer ikke kan være like fleksible som mitt regneark for små virksomheter, hvor du står helt fritt til å slanke kontoplanen til passende størrelse.

Skrevet av Jan Inge Thomassen

Regnskapsfører med fokus på småbedrifter og tilgjengelig regnskapsinformasjon for alle. Har vært med fra DOS til web og opparbeidet variert erfaring fra en bransje i utvikling. Daglig leder i JITR AS.

Lei av dansende grafer og kolonnediagram?

XCELLO har kun det nødvendige for regnskapet til en liten virksomhet.

Mer info

3 kommentarer om “Kontoplanen”

  1. Er det mulig med ditt program å justere kontoplanen til å samsvare med kontoene i næringsoppgaven for billedkunstner rf-1242? Som for eksempel 3201 (salg fra atelier), 3202 (salg fra utstillinger) osv

    Svar

Legg igjen en kommentar

jithomassen.no benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer